Saturday, 4 August 2007

Danse med slanger





































For dere som ikke har noe saerlig erfaring eller mye kunnskap om det aa bo i en nasjonalpark tenkte jeg at jeg kanskje skulle fortelle litt om det. Som jeg har sagt foer bor jo Mari og jeg i et hus med god utsikt over Lake Edward i den lille landsbyen Katwe. Katwe ligger i Queen Elisabeth National Park, som er Ugandas eldste nasjonalpark. At det er en nasjonalpark vil si at dyrene er de som kommer foerst og menneskene deretter. Du skal dermed oppfoere deg med tanke paa alle dyrene i omraadet og det biologiske mangfoldet. Dette har innvirkning paa innbyggerne i Katwe paa foelgende maater; Det er vel lov, men ikke saelig lurt aa gaa utenfor landbygrensen og inn i parken. Her er det helller ikke lov aa hente ved, gresse kuer eller geiter. Dyr skal selvfoelgelig heller ikke drepes og hvis noen finner et doedt dyr maa det meldes fra til Parkledelsen. Dette skjedde for kort tid siden da det like nedenfor landsbyen ble funnet en doed hyene og en doed pytonslange. Mari og jeg fikk vaere med ned aa se, og det var ikke et pent syn. Du kan jo se for deg selv.... Dyrene ble fraktet ut av omraadet for obduksjon. Fortsatt ikke faatt svaret, men sannsynligvis var de forgiftet. Antageligvis av mennesker i omraadet.



Aa bo i en nasjonalpark vil ogsaa si at det er dyr paa alle kanter til en hver tid, bare at man ikke ser de like godt. Elefanter er det mange av men de gaar aldri inn i landsbyen. Men vi ser de omtrent hver gang vi kjoerer ut av landsbyen. Hvis det kommer elefanter over veien maa vi stoppe bilen og vente til hele flokken krysser. Elefanter er svaere dyr og hvis de foeler seg truet smasher de gjerne en bil. Er de sammen med ungene sine skal man vaere spesielt forsiktig. Overalt er det svaere traer, jevnet med jorden som viser hvor sterke elefantene er. Noen maaneder foer jeg kom var det en mann som ble angrepet av en elefant da han fant det for godt aa sykle fra katwe og ut i parken. Han ble funnet dagen etter, lemestet og blodig. Takket vaere Mari som betalte transport for han til sykehuset, lever han fortsatt.



Ellers er det masse anteloper rundt omkring. De er fredelige dyr og gresser i veikanten som om de skulle vaert ordinaere kuer. Det er ogsaa endel boeffler i parken og de ser ganske saa fredelige ut men kan visstnok bli hissige. Det dyret som vi ser og hoerer mest til er flodhesten. Flodhester er noen morsomme dyr som ligger i vannet hele dagen og gresser om natten. Siden Katwe ligger ved vannet vil det si at de trasker opp, gjennom og rundt lansbyen 0m natten. Dette faktum har foert til at Mari og jeg proever aa komme oss i hus foer det blir moerkt. Naar det blir moerkt i Uganda, saa blir det nemlig bekmoerkt. Skulle det derfor dukke opp en flodhest ville du ikke se den foer den var rett foran nesa di - noe vi har lyst til aa unngaa. Lokal befolkningen bare ler av oss og sier at de ikke er noe skumle, men her snakker vi om noen svaere beist med et gap paa 180 grader, saa nei takk. Om natten kan vi hoere dem utenfor huset men siden det er saa moerkt ser vi dem aldri. Men en liten avokadoplante som foer sto ti cm fra husveggen, rett utenfor soveromsvinduet mitt var plutselig borte vekk en morgen saa da var nok det mr. Hippo som hadde vaert paa faere. Det er ogsaa masse loever i parken. De holder seg stort sett utenfor lansbyen men har spist geiter og kuer som har gresset litt for langt inn i parkomraadet. De kan ogsaa sees og hoeres fra lansbyen, men jeg har ikke hatt den gleden (...) ennaa.



Vel, loever og Flodhester er forsaavidt skremmende nok - men det dyret jeg frykter mest hadde jeg den store glede av aa ha paa besoek inne i vaar egen stue for noen faa dager siden. Jeg trodde omtrent min siste time var kommet. (ok, kanskje ikke helt - men adrenalinet pumpet i alle fall greit i kroppen min). Mari roper plutselig paa meg og ber meg komme inn i stua og der, paa doerkarmen over inngangsdoera ligger det en groenn, lang SLANGE!!! Jeg trodde ikke mine egne oeyne. Heldigvis har vi en veldig toeff vaktmann utenfor huset vaart, som har en meget praktisk bambusstav (!) og med den dyttet han slangen ned og drepte den. Etterpaa sa han at den ikke var giftig, tok den med ut og kastet den langt vekk. Senere paa kvelden naar jeg var paa rommet mitt forteller han Mari at den jo, var giftig men han ville ikke si det fordi han var redd jeg ikke kom til aa faa sove. (Her om dagen fortale han meg nemlig om alle slangene i omraadet og blant annet at det finnes Anaconda i vannet, og da fikk jeg ikke sove.) Vel, jeg kan love dere at jeg sov daarlig den natta ogsaa.... Firfisler paa veggen, grasshopper under senga og edderkopper i klesskapet gjoer meg ingenting lenger - men kjaere gud de slangene haaper jeg holder seg vekk heretter.



Naa i helgen har vi tatt farvel med alle disse skapningene og reist til hovedstaden, Kampala. Vi nyter de gledene en storby har aa tilby. Som feks internett, internasjonal mat (lever stort sett paa ris, poteter, boenner, fisk og bananer i Katwe), vann i springen (se forrige artikkel), kafeer, asfalt, shoppingmuligheter etc. Vi er her foerst og fremst for aa fikse arbeidstillatelsen min, men paa grunn av litt misfortaaelser og et daarlig moete med Ugandas byraakrati maa vi vente til mandag for aa faa det i orden. Da tar vi turen tilbake til alle dyrene i Afrika. Foerst og fremst maa vi drepe en rotte som gjemmer seg paa kjoekkenet vaart. Rotter har nemlig ingen rettigheter, ikke selv i en nasjonalpark!

No comments: