Monday, 20 August 2007

Mat på afrikansk vis.




Her om dagen var jeg med noen amerikanske turister ned til saltsjøen her i Katwe. De som har sett en gruppe med amerikanere på tur, i utlandet eller i deres eget hjemland for den saks skyld, har (med mindre gruppen har vært en gjeng med helsefriker) nok lagt merke til at en viss prosentandel av amerikanerne er overvektige – så var også tilfellet i dette følget. På vei rundt saltsjøen begynte de lokale å rope ”Hippo, hippo!” til en kortvokst og, uten overdrivelse, smellfeit amerikanske dame som til sin store fortvilelse ble høydepunkt for alle arbeidernes oppmerksomhet. ”Jeg tror ikke de har sett en tjukk, hvit dame før jeg” sa hun til meg. Jeg smilte og prøvde unnskyldende å forklare at i Uganda er det bare positivt å ha litt ekstra kjøtt på bena og at store damer gjerne får komplimenter nettopp for det.

At det ikke finnes mange overvektige er heller ikke så rart i og med at kostholdet stort sett består av poteter, tomater, avokado, ris, bønner, bananer, mango, matoke (en mos av grønne, store, ikke søte bananer), posjo (mos laget av maismel) fisk og en sjelden gang seigt geitekjøtt, eller enda sjeldnere oksekjøtt. Brød finnes ikke i Katwe, siden det er altfor dyrt for de lokale, men vi får kjøpt det i Kasese, den nærmeste byen. Folkene her spiser heller en pannekake lignende sak, gjerne med et egg til frokost og vi har også funnet ut at den passer perfekt som burritos, eller på norsk vis med sukker og syltetøy.

Siden vi reiser til Kasese innimellom og handler litt annen mat pluss at vi er så privilegerte å ha kjøleskap lager vi litt forskjellig mat hjemme. Lunsj derimot spiser vi alltid borte, enten på skolene eller på en av de lokale ”restaurantene”. På en av disse har de blitt så vant til å se meg at de vet at jeg ikke spiser like mye som afrikanerne (de har helt enorme porsjoner) og de vet hva jeg liker best. Fisken her er kanskje favoritten. Alltid fersk og veldig godt tilbredt. Stort sett mannfolk som spiser på denne sjappa og de ler godt av meg som spiser med gaffel og ikke med hendene. Når det er sagt så begynner jeg faktisk å bli en mester i å spise med hendene siden det jo er det de gjør her, men sliter fortsatt med risen….

Tok litt tid å venne seg til maten men nå liker jeg mer eller mindre alt. En annen ting er at det jo er latterlig billig. En klase bananer for 2 kroner, 10 tomater for 3 kroner og en stor fisk koster 7 kroner. Likevel må jeg, som den matglade personen jeg er si at jeg savner utvalget og det varierte kostholdet vi har i Norge. Og da mener jeg ikke at jeg først og fremst savner brunost og fårikål, for da vi var i Kampala for et par uker siden ble jeg helt i ekstase over en pizza, sushi og cola light.

No comments: