Tuesday, 21 August 2007

Tror, tror ikke…..






Nå er vel sommeren over hos dere i Norge og hverdagen tilbake. Her i Katwe går både årstider, hverdager og helger litt i hverandre. For de med begrensede geografikunnskaper kan jeg opplyse om at ekvator går rett i gjennom Uganda. Noe som betyr at været stort sett er det samme året rundt, med unntak av noen måneder i året med mer regn. August pleier egentlig å være ganske tørr men det kan virke som regntiden har tjuvstartet litt, siden vi har hatt litt regn nesten hver dag de siste ukene. Heldigvis kommer det stort sett om ettermiddagen eller på natten da vi er i hus. Bortsett fra i går da vi hadde tatt turen til Hippo Hill, (en camp for turister på andre siden av landsbyen) for å unne oss en øl i baren der. Da vi gikk hjemme i fra var det sol og godt over 30 grader. Så blåste det opp og innen vi hadde tatt den første ølslurken åpnet himmelen seg og regnet øste ned. Det regnet som bare det helt til det ble mørkt så vi spiste likeså godt middag der også. Siden en dame hadde blitt drept av en elefant ikke langt unna bare noen timer tidligere var vi uansett ikke særlig lystne på å gå hjem i skumringen. Heldigvis for oss ville en av guidene på campen gjerne kjøre oss hjem, så vi kom trygge og mette i seng før klokka ti på lørdagskveldenJ


Middag ute en lørdagskveld var i alle fall var nok for å få litt helgefølelse. Ellers pleier sjokolade, film og null vekkerklokke å gjøre nesten samme nytten. Sistnevnte har forresten ikke så mye å si siden vi stort sett våkner med sola og nabohanen som galer i sjutida uansett.

Hverdagene har fått en slags rutine, med turistkontoret hver mandag, kommunehuset på tirsdager og skolen onsdag, torsdag og fredag. På turistkontoret hjelper jeg de med å markedsføre seg selv mer og bedre, vi har fått til en kjempefin liten butikk med håndlagde suvenirer og nye ideer er i startgropa. På kommunehuset har jeg vært med på ulike møter og samtaler om alt fra fysisk planlegging av landsbyen, til barns rettigheter. Er det noe uganderne er glade i så er det møter og komiteer. Får ikke alltid inntrykk av at det kommer like mye konstruktivt ut av disse møtene men…. De andre dagene jobber jeg som nevnt på en barneskole, nærmere bestemt Katwe Boarding School, som ikke er en boardingskole. Det er en ganske liten skole med under 200 elever og ni lærere. Første uken jeg var der hadde de sluttermin eksamener så den uka gikk mest til å bli kjent og sitte vakt så ikke elevene jukset (noe som er ganske lett når man sitter tre på en pult). Den andre uka var det liksom ingen som gadd å undervise eller bli undervist så da spilte jeg masse ball, sang, danset og lekte med de barna som var på skolen. Denne og neste uke er skoleferie men 6 og 7 klasse skal på skolen så sannsynligvis blir det litt undervisning på meg da. Noe som er en veldig givende jobb mest fordi elevene er så takknemlige. Som for eksempel en av elevene i 7 klasse som sa (etter at jeg hadde hatt en engelsktime med dem hvor vi diskuterte miljøproblemer) at han nå kom til å bli Ugandas neste president takket være meg. Hehe….. J


Men tilbake til helgeaktiviteter; Forrige helg gjorde vi som lokalbefolkningen og gikk i kirken. En tre timers lang seanse med sang, trommer og tungetaling. Ikke helt fordøyelig for ateisten Catharina, men interessant i et religionsstudie – perspektiv. Fordi det var første gangen jeg var i denne kirken måtte jeg reise meg opp og si litt om meg selv og om min tro. Prøvde å være så høflig som mulig og innrømte at jeg nok ikke var et troende menneske. Noe befolkningen her synes er helt sprøtt, men greit. Dog, er det en fyr som er overbevist om at jeg er besatt av djevelen etter at jeg fortalte ham at jeg ikke hadde noe i mot homofili.


Når jeg først er inne på kirker og tro er det kanskje verdt å nevne at Uganda er et land med 90 prosent kristne, hvorpå den ene halvparten er katolikker og den andre halvparten protestanter. De resterende 10 prosentene er muslimer. I Katwe er det både en moske, en katolsk og en protestantisk kirke samt et par, tre kirker som er litt mer karismatiske. Som var tilfelle for den vi var i forrige søndag. Ellers setter gud sitt preg på det meste i hele samfunnet. Før ethvert møte, offisielt eller uoffisielt bes det, og ønsker man å få til noe er det bare ”Hvis Gud vil”. Til tider kan sikkert religion og gudstro hjelpe mange mennesker men at det også kan være et hinder er jeg ikke i tvil om. Som for eksempel på skolen jeg jobber på nå om dagen: Etter ønske fra meg ble det tatt opp på et lærermøte at fravær blant lærerne var et stort problem. Noe det er og som fører til at elevene ikke får den undervisningen de har krav på. Alle nikket og var enige men den eneste løsningen var å be til gud om at det ble bedre neste semester…..


La meg ta et annet eksempel: Bilkjøringen her i landet har jeg allerede vært inne på i tidligere sammenheng. I tilegg til å stappe bilen full av mennesker fylles også bagasjerommet til randen pluss litt til - og gjerne litt på taket også. Sikkerhetsbelte er ikke-eksisterende, farten er høy, vinduene er fulle av sprekker eller muligens helt borte og dekkene er nedslitte og dårlige. Det tankes bare noen få liter bensin av gangen – enten fordi man ikke har penger til mer eller fordi tanken lekker. For å spare enda mer (tror sjåføren) skrues motoren av i nedoverbakke. Så der suser en skranglete toyota corolla nedover bakken, uten motoren på, med glatte dekk, ti passasjerer, femti bananklasser, tre høner og fire kofferter stikkende ut av vinduene. Trygt? Jada, Gud er jo med dem.

No comments: