Wednesday, 31 October 2007

Uvær på skolen i Uganda

Nå er det siste dag i oktober, det er mørkt ute og gresshoppene synger så høyt at jeg blokker dem ut. Har fått en liten forkjølelse så koser meg med en kopp te og en sjelden sjokolade. Det er regntid i Uganda uten at det betyr at det er blitt så mye kaldere av den grunn. I dag var det sikker over tretti grader. At det er regntid vil si at det regner omtrent hver dag men bare en kort stund. På morgenen steker sola, og så utpå ettermiddagen blåser det plutselig opp og mørke skyer kommer med en enorm hastighet. Med den kraftige vinden og de mørke skyene kommer så et uvær uten like. Regn, torden og lyn herjer i en drøy time før det blir borte like fort som det kom. Har flere dager i det siste opplevd å måtte rope til elevene i klasserommet fordi regnet lager så mye lyd på skolens blikk tak. Geiter og kuer prøver febrilsk og komme seg inn under tak og her om dagen tatt tre geiter forfjamsa inn i huset vårt da døra ikke var ordentlig lukket. At vinduene i huset ikke er helt tette har vi og fått erfare etter at gardinene sto vannrett inn i stua og det regna en meter inn på teppet. Den samme dagen var det så kraftig motvind at jeg brukte dobbel så lang tid på å komme meg fra skolen og hjem enn det jeg pleier!


Jeg har de siste ukene jobbet på en barneskole som heter Jabez Primary School. Dette er en forholdsvis liten skole som ligger ikke langt fra der vi bor, helt på grensa til nasjonalparken. Trives veldig godt der og det er et godt miljø lærerne og elevene i mellom. I dag lagde vi for eksempel fotballbane, lærere og elever sammen. Vi målte opp, hakket og bar kvister så svetten rant. Rektoren er en morsom, gammel mann som gir meg avokadoer i gave og lærerne syns det er morsomt å spise lunsj med meg siden jeg er så dårlig på å spise med hendene. Men selv om jeg trives godt her bærer også denne skolen, som de andre i Katwe, preg av et utdanningssystem som vil få en hver pedagog til å rynke på nesen. Når jeg spør elevene et spørsmål fisker de opp kladdebøkene sine så fort som mulig for å finne svaret, selv om de ikke aner hva de svarer på. Eller så gjentar de spørsmålet fordi de tror det er det de skal og ikke svare. Lærebøker finnes det bare et eksemplar av til hvert klassetrinn så det er mye tavleundervisning og skriftlige oppgaver. Noen skriver bare rett av tavla uten å forstå hva de skriver og uten at lærerne bryr seg noe videre med det. Prøver, eksamener og bøker er alt på engelsk så de elevene som sliter med engelsken sliter dermed også i de fleste andre fag – med mindre de lærer seg alt på rams, som også noen gjør. Jeg prøver så godt jeg kan å få elevene til å være mer aktive muntlig men ofte er de så redde for å si noe feil at de ikke tør å prøve.

Ser man bort i fra klasseromsundervisningen er det likevel andre faktorer som gjør systemet svakt. Det er en generell dårlig arbeidsholdning blant de fleste av lærerne på alle skolene. Ofte går det flere dager uten at en lærer dukker opp, og kommer de sitter de gjerne og slapper av i stedet for å undervise. Klasserom fullt av elever uten lærere er ikke et sjeldent syn. Et annet problem er at utdanning i Uganda i teorien skal være gratis, men ikke er det i praksis. Barnas foreldre må nemlig hvert semester betale for lærernes lunsj. Dette er kun 3 kroner i semesteret, men i tilegg til bøker, penner og skoleuniform blir det en del. Når de fleste har flere barn i skolealder og familiens inntekt allerede så vidt kryper over fattigdomsgrensa så er det penger som ikke betales med glede. I flere tilfeller har elever blitt sent hjem av sinte lærere fordi ikke foreldrene har betalt og de mister den gratisutdanningen de har krav på. Ikke smaker lærerlunsjen spesielt godt heller når man vet at mange av elevene har lunsjpause uten å spise noe som helst.

Det som likevel er vanskeligst å svelge er at lærerne er flittige brukere av trepisk og håndslag på elevene. Dette er noe Mari har jobbet med siden hun kom og også jeg siden jeg kom i juli. Jeg har prøvd å forstå hvorfor lærerne gjør dette og prøvd å snakke med dem om det. Etter å ha lært å si ”man skal ikke slå barn” har vi også gjort barna klar over at det er galt. Å slå barn er nemlig i mot både FNs barnekonvensjon (som Uganda har ratifisert) og Ugandisk lov – likevel gjøres det som om det var den mest naturlige formen for disiplinering som fantes. Skolen som det meste annet i samfunnet er meget hierarkisk og nederst er barna. Dette viser de ved å gå ned på kne når de hilser på læreren og hvis de ikke gjør som de blir bedt om, kommer for sent eller bråker i timen smelles det fort med pisken.

Alt dette har Mari og jeg diskutert og snakket mye om og for en stund siden kom vi fram til at vi ville samle alle lærerne og rektorene i Katwe og ha et møte. Så vi tok kontakt med kommunen og sammen med dem, samt sjefen for utdanning i distriktet arrangerte vi forrige lørdag en ”workshop” med tittel: ”Hvordan gjøre utdanningen i Katwe bedre”. Nesten alle møtte opp (dog to timer etter at det egentlig skulle startet) og det var et konstruktivt møte. Mange lærere mener fortsatt at på grunn av deres kultur så er det greit å slå, noen mener nok fortsatt at det er for mye forlangt at man faktisk skal undervise når man er på skolen, men jeg tror at de aller fleste på møtet fikk en aha opplevelse eller to. Kommunen og rektorene har lovet å følge opp og styrke forholdet dere i mellom så forhåpentligvis vil det om ikke på dagen, så i alle fall på lengre sikt komme barna til gode.

Vi er nok kanskje ikke helt klar over hvor privilegerte vi er i Norge, hvor utdanning er en selvfølge og de aller, aller fleste fullfører 13 års gratis skolegang. I Uganda er 30 % av de over femten år analfabeter og veldig mange av disse er jenter som blir mødre i ung alder. I dag da jeg gikk hjem fra jobb ble jeg invitert inn i en bakgård der det satt tre unge jenter. Ei var 20 år og hadde en sønn på fanget, hun hadde kun gått fem år på skolen. Ei annen var 18 år og høygravid og den tredje var fjorten og hadde aldri gått på skole. Men heldigvis gjøres en del i Uganda for å bedre situasjonen. Barneskole for alle er (i teorien) gratis og regjeringen har dette året også gjort ungdomsskolen gratis. Likevel er det mange som dropper ut, må jobbe i stedet, blir gravide, er redde for å bli slått eller ikke har råd til å gå på skolen. Redd Barna, samt andre NGOer har startet programmer for å få ”drop outs” tilbake på skolebenken, også her i Katwe er dette et tilbud.

Så selv om det noen ganger ser mørkt ut er det trender i retning av det positive. ”Utdanning for alle barn” er også et av FN millenniums mål – så jeg håper at, om ikke mens jeg er her men kanskje innen 2015 at uværet har stilnet og alle barn i Katwe kan fullføre en kvalitetssikret utdanning hvor de ikke risikerer å bli slått eller sendt hjem fordi mamma ikke hadde råd til å kjøpe en penn.

No comments: