Saturday, 24 November 2007

Den store Gresshoppe dagen

Da det banket på døren tidlig i går morges og jeg ble revet ut av drømme fikk jeg en følelse av at denne dagen ikke var som andre dager. Det var den heller ikke – i følge gutten som banket på døren var det nemlig ”Den store gresshoppe dagen” i Katwe. Det ville si at halve landsbyens befolkning skulle ut på gresshoppejakt og putte fangsten på plastflasker. Vi ville vel være med? Etter at Mari fikk forklart at vi ikke var så begeistret for gresshopper, lukket igjen døren og trasket tilbake til sengen, (Afrikanere har det med å stå opp til umenneskelige tider) så ringte telefonen min. ”Hello?” (fortsatt i halvsøvne) ”Catharina, you have to come, there is a hippo in a pit latrine”, sa personen i andre enden. “What?!” – Men før jeg fikk spurt noe mer la vedkommende på og jeg sto der som et spørsmålstegn. Å ringe er nemlig ganske dyrt for Ugandere så de sier bare akkurat det de må og ikke mer. Jeg fant ut at vi måtte undersøke dette litt nærmere så Mari og jeg syklet ned til ”sentrum” hvor vi fant halve landsbyen (den andre halvdelen var jo på gresshoppejakt) samlet i en stor klynge med blikkene festet ned i et dypt hull. Det var også noen grønnkledde parkansatte til stede og det de alle kikket på var en kjempe stor flodhest som hadde falt nedi et do hull! For de som ikke vet det så ligger flodhestene i vannet og daffer seg om dagen og går på land for å gresse om natten. Om denne flodhesten hadde tenkt seg en tur på do etter nattens måltid vites ikke, men han kom i alle fall aldri tilbake til vannet. Siden flodhestkjøtt er delikatesse blant lokalbefolkningen og den jo allerede var død så var de allerede i gang med å partere den, men siden jorda her i området er veldig porøs så sank den bare lenger og lenger ned og visstnok lyktes de ikke å få opp hele dyret før utpå kvelden. Velbekomme sier nå jeg.

Med dette var likevel ikke den store gresshoppe dagen over i Katwe for plutselig kom det mange barn løpende forbi huset vårt og ropte ”the Queen, the Queen” med blikket festet på himmelen. Og jammen suste det ikke et helikopter over hodene våres og deretter landet. Her, i Katwe! Skuffelsen var stor da det viste seg å bare være en gjeng militærkledde soldater og ingen dronning. (Er du forvirra nå så les forrige innlegg.) Men for alle landsbyboerne som så helikopteret lande var det likevel ganske stas. For mange var det første gang de så et helikopter og det så ut som en flygende elefant slo de fast.

Og det bringer meg over til den store finalen på denne underlige dagen. Sånn utpå ettermiddagen tenkte Mari og jeg at vi skulle gå oss en tur. Så vi bant på oss joggeskoa og satte, som om vi var to middelaldrende bygdedamer målrettet kursen for en hyggelig trenings gåtur. Målet var å gå de åtte kilometerne rundt saltsjøen, siden det er en god grusvei rundt hele og fin natur. Med godt mot og ettermiddagssola i ryggen travet vi av gårde og var cirka halvveis da vi plutselig støtte på en flokk elefanter! Er det én ting vi har lært mens vi har vært her så er det at de dyra der ikke er til å spøke med. Så vi listet oss sakte tilbake et lite stykke og tenkte vi fikk ta en snarvei rett over saltsjøen via ”saltbingene”. Disse er firkantede demninger laget for å ta opp salt og mellom disse demningene går det små stier. Vi var midt utpå en av disse gjørmete stiene da helt ut av det blå kom noen ikke så blå skyer og et vanvittig regn og tordenvær. Var ikke særlig høy i hatten (bokstavelig talt) da lynet slo ned på alle kanter rundt oss, regnet piska vannrett i ansiktet og vinden blåste oss omtrent nedi en av de etsende saltbingene. Midt oppi det hele fikk vi også total latterkrampe da Mari begynte å skumme! Hun som vasker tøyet vårt hadde tydeligvis ikke skylt Maris treningsshorts særlig godt for plutselig så hun ut som en vandrende Omo reklame!

Uansett, vi løp alt vi hadde og kom oss til slutt over og fikk søkt ly bak en liten fjellknaus. Men da ga uværet seg like fort som det var kommet så vi trasket gjennomvåte og slukørede hjem. Der var strømmen borte på grunn av uværet og på utsiden sto samme gutten som vekte oss på morgenen og kunne fortelle at vi var for sent ute til å få smake på gresshoppene. Det var kanskje like greit.

Monday, 19 November 2007

Are you ready for CHOGM?!

Denne uka er sannsynligvis den viktigste i Ugandas historie siden Frigjøringen i 1962, i alle fall virker det omtrent sånn på landets 28 millioner innbyggere. Det er tid for CHOGM, eller Commonwealth Head of Government Meeting om du vil. Et møte som holdes annethvert år i en av Storbritannias tidligere kolonier og i år er det Ugandas tur. Det vil si at statsoverhoder fra 52 land, deriblant Storbritannia, India, Australia, Mozambik og en håndfull andre afrikanske land samt en hel gjeng med stillehavsøyer som ingen har hørt om, kommer til Uganda. I fire dager skal de fleske seg på Kampalas beste hoteller, kjøre på de avsperrede veiene og forhåpentligvis ha noen meget innholdsrike møter. Uganda har sett frem til denne begivenheten med nasjonal stolthet og økonomiske forventninger siden lenge før jeg satt mine føtter på deres jord men de siste ukene og månedene har det tatt helt av. I hovedstaden har det poppet opp hoteller over en lav sko, det ene flottere enn det andre og så og si hver eneste bygning i sentrum har fått seg et malingsstrøk. Alt som ikke sømmer seg å ha i gatene i Kampala har blitt sent ut på landsbygda, overalt kryr det av "security" karer med maskingeværer (allerede tre mennesker som har blitt drept i Kampala av disse) , torsdag og fredag denne uka har blitt offisiell fridag, eksamener på skolene har blitt fremskyndet og til og med den to mil lange grusveien inn til Katwe ser ikke lengre ut som en golfbane. Alt dette på grunn av 5000 deltakere og selvfølgelig for den aller viktigste av dem alle - Queen Elisabeth.

Selv om regjeringen har fikset på veier og hoteller har pusset opp så må jeg personlig le litt av hele oppstyret. Selv om dronninga sjøl visstnok skal besøke området rundt Katwe (Queen Elisabeth National Park) så syns jeg det er ganske absurd at militæret jager folk inn om kvelden og det er politisjekk for nesten hver kilometer langs hovedveien. Et fint paradoks at korrupsjon skal diskuteres på møtet mens for å komme seg forbi politikontrollene som er satt opp for å beskytte de viktige møtedeltakerne må uganderne bestikke lovens lange arm.....