Tuesday, 4 December 2007

Verdens AIDS dag 1. desember

1. desember er for noen starten på en måned fylt av julestress, julekaker og julevask. For andre betyr det at skomaker Andersen entrer TV skjermen for første gang siden julaften i fjor. For noen er det bare en dag som hvilken som helst annen dag. Mens for ganske mange, nærmere bestemt 33 millioner mennesker, er 1. desember en dag som er verdt å markere – for kanskje er det den siste. Nemlig verdens AIDS dag, som i år ble arrangert for tjuende gang over hele kloden.

I følge FN lever 33,2 millioner av verdens befolkning med HIV. Mye tyder på at dette tallet begynner å flate ut etter en økning fra 29 millioner i 2001. Flere og flere får medisiner som gjør det mulig å leve med sykdommen, men samtidig som én person får tilgang til denne er fire nye tilfeller smittet av viruset. I 2007 har cirka 2,5 millioner mennesker globalt blitt smittet mens 2,1 millioner har dødd av AIDS relaterte sykdommer (UNAIDS 2007).

Min første markering av denne dagen ble en sterk opplevelse. Den ene skolen jeg jobber på, Katwe Boarding School var invitert av ANPPCAN - Uganda (African Network for Prevention and Protection Against Child Abuse and Neglect) til et arrangement i en liten landsby, en drøy times kjøretur fra Katwe. Sammen med en annen lærer på skolen laget jeg et teaterstykke om AIDS som 15 av elevene øvde inn sammen med tre sanger. Budskapet var klart og greit: ”Ikke ha sex før du er gammel nok, vær trofast, bruk kondom, test deg selv og støtt de som har HIV”.

Av de 2,5 millioner nysmittede i 2007 er 1,7 av dem fra Afrika sør for Sahara og av de 33,2 millionene globalt med HIV er 22,5 millioner fra samme region. Det vil si at to tredjedeler (68%) av alle HIV - smittede lever i Afrika sør for Sahara og mer enn tre fjerdedeler (78%) av alle dødsfall relatert til sykdommen i 2007 forekom her. Ulikt fra andre verdensdeler er flertallet av de smittede kvinner, nærmere bestemt 61 % (UNAIDS 2007)

En av disse fortalte på arrangementet om sitt liv med HIV. Hun fortalte hun hadde testet seg i ung alder og trodd livet hennes var over da testen viste positiv, men nå var hun gift og hadde til og med fått en liten datter. Hun hadde fått nøye oppfølging under graviditeten, gitt brystmelk i bare én måned og datteren hadde nettopp testet negativt. Selv om hun fortalte på lokalspråket skjønte jeg nok til å få tårer i øynene. Videre var det ei lita jente på ti år med en litt for liten kjole og et par skitne knestrømper som fortalte om et liv uten mor og far og en usikker fremtid som HIV positiv. Men hun var glad for at hun fikk gå på skolen og for all hjelpen hun mottok gjennom ´Redd Barna´….

Uganda er det landet i verden med flest foreldreløse barn på grunn av AIDS. Av landets 28 millioner innbyggere er 50 % under 15 år og cirka 1,7 millioner av disse er foreldreløse fordi foreldrene har dødd av AIDS relaterte sykdommer. På verdensbasis har ca 15 millioner barn mistet en eller begge foreldrene.

Også her i Katwe er de mange barn uten foreldre, noen bor hos bestemor, en tante eller en onkel og andre må klare seg selv. Har for eksempel en elev i sjette klasse som er seksten år. Storebroren og han leier et lite hus og for å betale leien fisker han etter skoletid. En dag kom han for sent på skolen og da jeg morskt spurte hvorfor, kikket han ned i bakken og sa han var nødt til å vaske tøyet sitt. Hadde ikke så mye rett til å være sur på han da…..


Ps: var egentlig på vei til å poste dette innlegget på lørdag, men livet i Uganda er ikke så forutsigbart så strømmen gikk før jeg kom så langt – og var ikke tilbake igjen før i dag.