Monday, 22 December 2008

Svart og hvit jul



Så tenner vi et lys…

Det ble ingen julegrantenning, pepperkakebaking, julekalender, høye skuldre, peisfyr og tente lys på oss i år. Julaften er nær, og vi savner ikke forberedelsene og mørketida noe som helst - selv om desember går for å være en fin tid hos familien Ormestad Larsen.


Vår desember i år har vært skoleferie, oppstart av ”prøveprosjekt kjøkkenhage” utenfor huset, kjøp av bil, pushing på mennene på turistkontoret (hvor noen ikke akkurat er selvgående), vi har vinket farvel til Inger Johanne og Robert, vi møtte noen flere nye mennesker, vi utforsket litt av vest-Uganda og lærte å lage litt afrikansk mat. Her om dagen oppdaget vi at Frikk ikke visste at det snart var jul. Da sang vi noen julesanger…


Det virker ikke som Afrikanere er så opptatt av advent, og de synes det er rart at vi har så mye fokus på juleforberedelser hjemme i Norge. Jeg prøver å forklare at det kanskje er fordi vi trenger en stor fest midt på vinteren?


Jul i Katwe

Vi får besøk av bestemor og to tanter i jula, og har bestilt overnatting hos et norsk ektepar i Rwensorifjellene på julaften (Mitandi, sending fra stedet på TV2 5. januar). For mange andre i Katwe er advent og jul stort sett vanlige dager, uten mulighet for de store utskeielsene.


De fleste katolikker, pinsevennene og protestanter feirer selve julaften med trommer og dans fra klokka 22.00. De feirer hele natta, og går rundt til folk med musikken sin og ber om penger. I følge en nabo utarter det seg slik at de fortsetter å spille foran deg, helt til det puttes shilling i kassa. Dagene før jul slakter folk kuer over hele Katwe, så det betyr nok at mange spiser god julemiddag. Julegaver er ikke vanlig, men mange ønsker seg nye klær til jul. På julaften er det film og disco i sentrum, og da går mange feirende ned hit – hvis de har penklaer. For en del barn er penger til å kjøpe en brus det eneste som skiller julaften fra hverdag.



Mugabe og Pasco har hjulpet oss med kjøkkenhagen, og lønna skulle brukes på julegaver og nye klær. Forrige uke ble vakta vår og disse guttene med i den nye bilen til Kasese for å handle, ca. en time og 5 mil unna.

Det var første gang de to yngste var i byen og ”ente” gang for oss, noe som antagelig føltes spesielt for alle. Biler, butikker, varer, asfaltveier – alt var nytt for dem og kjent for oss. De som bor i Katwe er omgitt av flere nasjonalparker med dyr og natur folk kommer fra hele verden for å oppleve, men mange får sjelden eller aldri muligheten til å reise rundt selv. Forskjellene mellom hvit og svart hud kommer stadig fram, vi er så veldig privilegerte i vår del av verden og tar mange av godene som en selvfølge.


Du skal gjøre mot andre som du vil at…

Uganda er ett av de landende i verden med flest korrupte mennesker. De færreste forbrytelser er her for store til å betale seg unna, få lover overholdes mot et honorar. Vårt inntrykk er at tilstandene er relativt lovløse og at korrupsjonen ofte er satt i system. Ett eksempel er kontrollpostene som er satt ut for å hindre overlastede biler og uforsvarlig kjøring. (Trafikkulykker tar livet av like mange som AIDS i Uganda. Ubekreftet informasjon). ”Vil du ha en kopp te” spør visstnok politiet sjåføren med alt for mange personer i bilen. Det betyr: hva betaler du meg for å få lov til kjøre videre med den sinnsykt overlastede bilen? Vi har blitt stoppet og tvunget til aa betale en stor sum fordi ”forsikringen ikke var i orden”. Bare tull, men veldig vanskelig aa slippe unna for menigmann. Historiene er mange og folks tillitt til systemet er fraværende. Det betyr igjen at familier/slekt sørger for seg og sine, og av og til gjøres dette ganske hensynsløst i våre sosialdemokratiske øyne.


Apropo hensynsloshet; I Uganda er relasjonene mellom mennesker som er i slekt er sterke, og venner/ svigerinner/ firmenninger etc kaller hverandre brodre og sostre. Til aa begynne med var det ganske forvirrende, men naa synes vi bare det er inkluderende. Det er knapt noen her som kjenner på ensomhet slik mange gjør i Norge.

Misjonærene har satt spor i Katwe, og kanskje mer paa vondt en godt? Som liberal, religiøs ikke-medlem av statskirka feirer jeg personlig at det igjen går mot lysere tider (solfest), så jeg har ikke akkurat rekruttert flere troende. Jeg synes det kan være greit å sette noen spørsmålstegn – men uansett: Bak ulike dogmer og grunner for å feire eller ikke feire jul er vel budskapet om å ta vare på hverandre universelt? Det er noe å tenke på nå som familiehøytid nummer en samler kjernefamilien i det kalde nord.

God jul :)

Monica

Friday, 5 December 2008

The Pearl of Africa

Uganda er et ubeskrivelig vakkert land, med en natur som overgår alt vi har sett før. Alle som kan bør ta seg en tur hit! Vi har lånt bil og nå utforsker vi den vestre armen av The Rift Valley, den vestlige delen av Uganda. Fruktbare fjell og daler med overflod av frukttrær, dyrket mark og farger møter oss hele veien. I går gikk vi i regnskogen, tråkket i store elefantspor og så apekatter svinge seg i trærne. I dag har vi kjørt på ekstremt dårlige veier, og med ren flaks kom vi oss helskinnet fram til verdens nydeligste overnattingssted med utsikt over kratersjøer, og eksotisk natur så langt øyet kan se. ”Det er som en drøm” jublet Frikk da han hoppet opp i badekaret fylt med VARMT vann…

Vi håper at vi snart får vår egen bil, og den skal helt sikkert ha firehjulstrekk og god klaring fra søle, stein og humper. Voksne og barn storkoser seg på tur, og samtidig gleder vi oss til å komme hjem til Katwe igjen. Ungene savner kameratene som venter der.

Friday, 28 November 2008

Team Katwe på ekskursjon i frodig landskap :)


Rett før vi dro til Uganda, traff vi en klok og kunnskapsrik mann fra Øst Afrika. Mugove Walter Nyika fra Regional Schools and Colleges Permaculture (ReSCOPE) Programme jobber med å gjøre afrikanske lokalsamfunn bærekraftige ved økt kunnskap basert på permakulturelle prinsipper. Kort oppsummert vil det si at man dyrker mat på naturens premisser, ut i fra lokale ressurser og muligheter (se link lenger ned for mer informasjon om permakultur). ReScope samarbeider med skoler, ut i fra tanken om at skolehager vil være den sikreste vei å nå lokalsamfunnet og fremtiden på.

Henry og Brigth, lærere og fredskorpsdeltakerne fra Katwe, hadde også gleden av å møte Mugove. Sammen med oss var i tillegg Inger Johanne Sveen og Robert Nilsen fra Re, ferske pensjonistene med planer om å bo en tid i Katwe (De reiste ned hit tre uker etter oss, og returnerer før jul). Vi ble alle veldige entusiastiske – kunne dette være noe å ta med til Katwe?

Innbyggerne her er avhengig av å kjøpe nesten all mat utenfra, noe som er et problem siden de fleste har veldig lite penger. Med utgangspunkt i lokalkunnskap, kreative ideer og permakulturelle prinsipper ønsker vi nå å prøve ut måter å dyrke mat lokalt. De største utfordringene er jordsmonn, nok vann og ville og tamme dyr som spiser avlingene.

Mugove Walter sådde et frø. En rørt takk til alle dere hjemme i Norge som tror på en bedre verden der mennesker bryr seg, og som tror det er verdt å prøve ut nye ting. Elever og lærere ved Solerød skole har samlet inn 12000,- slik at vi kan sette ideer ut i livet. Naboer på Holt har opprettet et permakulturfond til støtte for prosjektet. Slik har vi brukt noen av pengene til nå:

Fredag 14. november dro Team Katwe på ekskursjon til en demonstrasjonsskole for permakultur. Tre lokale lærere, helseinspektøren, en landsbyleder og tre norske (som betaler selv) trykte oss inn i en allerede full minibuss. Etter 9 timer med hjerte i halsen langs hullete veier kom vi fram til Sabina School ved Lake Victoria, et fantastisk sted med ambisjoner om på sikt å fø skolens internatelever med mat fra egen, nyplantet permakulturhage.

Formålet med turen var å gjøre de lokale deltakerne kjent med permakultur og muligheter, og vi var alle selvfølgelig veldig spente på å se dette i praksis. Det var et hyggelig gjensyn med Mugove Walter for oss norske, og hans budskap falt også i god jord hos afrikanerne vi hadde med oss fra Katwe.

Fulle av inspirasjon, håp og tro dro vi hjem etter to dager. Jeg så døden i hvitøyet minst fem ganger på tilbakeveien, me besøket var i grunn verdt å risikere livet for… Trygt tilbake i Katwe sitter vi igjen med mange ideer til videre arbeid, dette kan bli spennende!

Vil du vite mer om permakultur?

info at permacultureacrossborders.org

Interesserte kan få rapport fra turen vår tilsendt elektronisk, oe-lars3@online.no

(Helt trygt føles det riktignok ikke her. Viktor var på do i ettermiddag, da mor plutselig oppdaget en grønn, supergiftig mamba i gangen. Stakkars Viktor smalt døra igjen og hoppet opp på doskåla, mens Torje og jeg ropte fortvilet på slangedrepekyndige. Stella hushjelp viste seg å være den rette personen. Resolutt tok hun langkosten og deljet løs på den fresende slange-meteren. En ødelagt kost, store steiner og velrettede kast senere var krypet skikkelig dødt. En ekkel opplevelse som endte litt godt, da vi fant ut at det var et helt ufarlig eksemplar av en art som ofte forveksles med mamba. Spørs om vi sover så godt i natt likevel?)

Wednesday, 12 November 2008



Vennskap
Mandag syklet vi på besøk til det som er vennskapsskolen til vår skole i Re. Det var et veldig hyggelig møte med Katwe Primary Boarding School, en skole helt ulik Solerød!

Vi rakk akkurat å komme under tak før regnet kom PØSENDE ned. Det er regntid her, noe som i dette tilfelle førte til at vi måtte vente en stund før vi kunne prate. Kraftig regn mot blikktak gir mye lyd!

Denne morgenen var det en lærer på skolen, og en god del av de 230 elevene var nok andre steder. Det er flere grunner til det, en av dem er at det er eksamenstid her i Uganda. Noen klasser er ferdige, noen leser til prøve og lærere er andre steder ...

Over rektors pult lå det en duk full av fargerike, stofftrykte håndflater, en gave fra tidligere elever ved Solerød. Viktor fant også tegninger fra klassekamerater og seg selv på veggen, laget og sendt for 4 år siden. Det var jo koselig:)

Da regnet roet seg fikk Monica noen engelskbøker i hendene og så bar det inn til P5 ( 5. klasse). Hele familien var med for å presentere seg og for å fortelle litt om Norge. Vi har jo begynt å venne oss til mye oppmerksomhet og mange mennesker, så denne gangen var det ganske morsomt å prate foran klassen.

Den største forskjellen fra skolen i Norge er nok at de fleste elevene her har skoleuniform, det er få ting i klasserommene og de sitter så trangt at de holder skrivebøkene på skrå. Det er få elever som har bøker, så undervisningen foregår fra tavla. Det er et par andre ting som er forskjellig også; Viktor, Torje og Frikk vil ikke gå på lokalskolen ( som ligger nærmere der vi bor), det er fordi de har sett elever bli slått og fordi de andre elevene liker veldig godt å ta på den hvite huden og det glatte håret deres... I følge læreren vi snakket med på Katwe Boarding så slår de ikke barna på deres skole lenger, og et er jo bra!

Selv om de fleste i Katwe snakker et språk som heter Rutoro, er engelsk hovedspråket i Uganda. Det virker som om vi klarer å kommunisere ganske bra på vår norsk-engelsk og deres rutoro-engelsk. Kulturelle misforståelser kan vi komme tilbake til senere!




Tuesday, 4 November 2008

Endelig en hilsen hjem, fra Katwe :)


Moraire Mota!
Utvekslingen av fredskorpsdeltakere mellom Re og Katwe i Uganda fortsetter, og vi som har dratt ut på eventyr til Afrika denne gangen er Viktor (11), Torje (9), Frikk (6), Øystein Larsen og Monica Ormestad. Natt til 8. oktober dro vi fra trygge Undrumsdal for å tilbringe de neste 10 månedene i naturskjønne omgivelser, omringet av Queen Elisabeth National park.

Kultursjokk
Vi har allerede truffet på elefanter, bøfler, tre døde cobraer, flodhester, villsvin, krokodille og Ugandan Cob (Ugandas nasjonaldyr, som likner impala). Rundt husene sørger geiter og kuer for renovasjonen av organisk avfall, og inne i huset vårt har vi en del insekter og småkryp. De aller fleste i Katwe bor i jordhus uten myggnett, do, strøm og innlagt vann. Vi har alt dette, og føler oss veldig privilegerte.

I tillegg til alle de nye dyra (ute og inne) og varmen, er det veldig mange mennesker og mye oppmerksomhet rundt oss. Vi prøver så godt vi kan å lære fraser på det lokale språket, og det er en fin måte å få kontakt med folk på.



Hverdag
”Nå har vi lært nok om verden”, konstaterte Frikk her om dagen. Han ville hjem til Holtgrenda. Det er nemlig mest fint, men av og til ganske skremmende å bli en del av andre menneskers hverdag. Maten får fort en bismak når vi drar for gardinene før vi spiser, slik at sultne øyne ikke skal se oss rundt bordet og vi opplever også at barn hiver seg over matskyllene våre. På skolen har vi sett lærere som slår elevene med pinner, og det er litt vanskelig å leke med barna utenfor huset når man foreløpig snakker forskjellige språk.

Vi har det likevel mest bra. Folk lever jo her nede også, og til tross for mange skjebner og stor fattigdom er de blide og veldig hyggelige. Hverdagen vår har så vidt begynt å falle på plass, vi får fersk melk på døra hver morgen, hushjelp 3 dager i uka som lager mat og vasker klær, og vi har vaktmann utenfor huset om nettene. Hver morgen besøker vi Katwe Primary School, i håp om at ungene skal gå på denne skolen etter hvert. Etter noen få timer her har særlig Frikk fått nok, og vi sykler hjem for å studere videre i norske skolebøker. I utgangspunktet skal ungene gå på lokal skole, og de første ukene i Katwe har vi blant mye annet brukt til å bearbeide skolekulturelle sjokk…

På ettermiddagen smører vi oss inn med solfaktor 40 og beveger oss ut i varmen for å spille fotball eller nettball, sykle tur, hente vann og prate med folk. Folk er det nok av, og etter hvert som flere og flere ansikter blir til kjente, er det i grunn ganske hyggelig at folk vil ha kontakt.

I Katwe lever folk fredelig sammen til tross for mange ulike trosretninger. Vi har vært gjester i forskjellige gudshus hver søndag siden vi kom hit, og det har vært en fin opplevelse å delta i disse seremoniene med sang og musikk av ulikt slag. I den lutherske kirken hadde de også auksjon under gudstjenesten, da trakk det litt vel lenge ut.

Mamma Monica skal jobbe som lærer og pappa Øystein etter hvert med diverse prosjekter mens vi er her. Den store utfordringen nå er få organisert oss slik at vi kan ivareta både barn og jobber… I skrivende stund ser det ut til at vi baserer oss på hjemmeundervisning, så nå prøver vi å finne gode løsninger. Fortsettelse følger!

Alt i alt er hele familien enige om at dette er et eventyr vi er veldige glade for å få være en del av. Vi skal prøve å dele det med flere ved å oppdatere bloggen jevnlig! ( Hver uke, men usikker nett-tilgang.) Spørsmål og kommentarer er hyggelig, vi kan også nås på følgende adresse: oe-lars3@online.no
Postadr: Katwe kabatoro, p.box 99, Lake Katwe, Kasese district, Uganda

Ha det godt, vi hører fra oss!
Viktor, Torje, Frikk, Øystein og Monica

Monday, 15 September 2008

Wednesday, 9 January 2008

Brrrr og takk for nå

Ja, da er vi hjemme i kalde Norge igjen. De siste ukene har blitt brukt til å avklimatisere seg både på temperatur og kultur. Det var veldig fint å komme hjem til familie, kjæreste, venner og ikke minst snø igjen, samtidig blir man jo preget av de store kulturforskjellene. Å reise fra Katwe og hjem til julehysteriet og kjøpefesten her var rart og litt vanskelig. Den siste uka nå har Mari og jeg holdt foredrag for skolene og barnehagene i Re og det har også vært en fin del av prosjektet og personlig en måte å bearbeide litt av det som svirrer oppi hodet etter oppholdet.

Siste kveld i Katwe ble det arrangert en hyggelig avskjedsfest for Mari og meg med gaver, dans og taler. Samme dagen var vi også med hjem til vaktmannen vår som har passet på oss og huset vårt hver eneste natt. Hos ham fikk vi se et kjempefint nytt hus som han har bygget til seg og familien sin med de pengene han har tjent på å være vakt. Vi fikk også en høne i avskjedspreseng som gikk i gryta til kveldens fest. Aller trist var det å si farvel til alle barna i Katwe, det er virkelig de som har gjort oppholdet vårt meningsfylt og det er nok de vi kommer til å savne mest.

Noen jeg ikke vil savne er slangene. Siste kvelden hadde vi besøk av to stk. svarte kobra på hvert vårt soverom så akkurat da var jeg veldig glad for at vi skulle hjem dagen etter. Ellers var det siste tiden i Katwe preget av Ebola-viruset som slo ut i naboregionen vår. Myndighetene anbefalte folk i store deler av Vest-Uganda å unngå store forsamlinger dermed ble også skolen stengt noen dager før den egentlig skulle. Heldigvis kom ikke viruset til Kasese eller Katwe men i Bundibugyo distriktet der det herjet er pr 4.januar 149 mennesker smittet og 37 døde. Slike utbrudd viser hvor sårbar mennesker i utviklingsland er og hvilke trusler og utfordringer de står ovenfor i sine daglige liv. Det er med en slik og mange andre sterke opplevelser og erfaringer jeg nå er hjemme igjen til studier og pensumbøker - kanskje ennå mer kunnskapstørst enn noen gang før.

Jeg setter med dette punktum for denne bloggen og for mine fem måneder i Katwe. Takk for alle dere som har lest og fulgt med. Skriv gjerne kommentarer - det setter jeg pris på. Lurer du på noe om Katwe, oppholdet eller annet så send gjerne en mail til catharina.bu@gmail.com

Takk for nå og godt nytt år - bruk det positivt, ikke klag over bagateller, vær miljøvennlig og gjør noe for de du er glad i. :)