Friday, 28 November 2008

Team Katwe på ekskursjon i frodig landskap :)


Rett før vi dro til Uganda, traff vi en klok og kunnskapsrik mann fra Øst Afrika. Mugove Walter Nyika fra Regional Schools and Colleges Permaculture (ReSCOPE) Programme jobber med å gjøre afrikanske lokalsamfunn bærekraftige ved økt kunnskap basert på permakulturelle prinsipper. Kort oppsummert vil det si at man dyrker mat på naturens premisser, ut i fra lokale ressurser og muligheter (se link lenger ned for mer informasjon om permakultur). ReScope samarbeider med skoler, ut i fra tanken om at skolehager vil være den sikreste vei å nå lokalsamfunnet og fremtiden på.

Henry og Brigth, lærere og fredskorpsdeltakerne fra Katwe, hadde også gleden av å møte Mugove. Sammen med oss var i tillegg Inger Johanne Sveen og Robert Nilsen fra Re, ferske pensjonistene med planer om å bo en tid i Katwe (De reiste ned hit tre uker etter oss, og returnerer før jul). Vi ble alle veldige entusiastiske – kunne dette være noe å ta med til Katwe?

Innbyggerne her er avhengig av å kjøpe nesten all mat utenfra, noe som er et problem siden de fleste har veldig lite penger. Med utgangspunkt i lokalkunnskap, kreative ideer og permakulturelle prinsipper ønsker vi nå å prøve ut måter å dyrke mat lokalt. De største utfordringene er jordsmonn, nok vann og ville og tamme dyr som spiser avlingene.

Mugove Walter sådde et frø. En rørt takk til alle dere hjemme i Norge som tror på en bedre verden der mennesker bryr seg, og som tror det er verdt å prøve ut nye ting. Elever og lærere ved Solerød skole har samlet inn 12000,- slik at vi kan sette ideer ut i livet. Naboer på Holt har opprettet et permakulturfond til støtte for prosjektet. Slik har vi brukt noen av pengene til nå:

Fredag 14. november dro Team Katwe på ekskursjon til en demonstrasjonsskole for permakultur. Tre lokale lærere, helseinspektøren, en landsbyleder og tre norske (som betaler selv) trykte oss inn i en allerede full minibuss. Etter 9 timer med hjerte i halsen langs hullete veier kom vi fram til Sabina School ved Lake Victoria, et fantastisk sted med ambisjoner om på sikt å fø skolens internatelever med mat fra egen, nyplantet permakulturhage.

Formålet med turen var å gjøre de lokale deltakerne kjent med permakultur og muligheter, og vi var alle selvfølgelig veldig spente på å se dette i praksis. Det var et hyggelig gjensyn med Mugove Walter for oss norske, og hans budskap falt også i god jord hos afrikanerne vi hadde med oss fra Katwe.

Fulle av inspirasjon, håp og tro dro vi hjem etter to dager. Jeg så døden i hvitøyet minst fem ganger på tilbakeveien, me besøket var i grunn verdt å risikere livet for… Trygt tilbake i Katwe sitter vi igjen med mange ideer til videre arbeid, dette kan bli spennende!

Vil du vite mer om permakultur?

info at permacultureacrossborders.org

Interesserte kan få rapport fra turen vår tilsendt elektronisk, oe-lars3@online.no

(Helt trygt føles det riktignok ikke her. Viktor var på do i ettermiddag, da mor plutselig oppdaget en grønn, supergiftig mamba i gangen. Stakkars Viktor smalt døra igjen og hoppet opp på doskåla, mens Torje og jeg ropte fortvilet på slangedrepekyndige. Stella hushjelp viste seg å være den rette personen. Resolutt tok hun langkosten og deljet løs på den fresende slange-meteren. En ødelagt kost, store steiner og velrettede kast senere var krypet skikkelig dødt. En ekkel opplevelse som endte litt godt, da vi fant ut at det var et helt ufarlig eksemplar av en art som ofte forveksles med mamba. Spørs om vi sover så godt i natt likevel?)

Wednesday, 12 November 2008



Vennskap
Mandag syklet vi på besøk til det som er vennskapsskolen til vår skole i Re. Det var et veldig hyggelig møte med Katwe Primary Boarding School, en skole helt ulik Solerød!

Vi rakk akkurat å komme under tak før regnet kom PØSENDE ned. Det er regntid her, noe som i dette tilfelle førte til at vi måtte vente en stund før vi kunne prate. Kraftig regn mot blikktak gir mye lyd!

Denne morgenen var det en lærer på skolen, og en god del av de 230 elevene var nok andre steder. Det er flere grunner til det, en av dem er at det er eksamenstid her i Uganda. Noen klasser er ferdige, noen leser til prøve og lærere er andre steder ...

Over rektors pult lå det en duk full av fargerike, stofftrykte håndflater, en gave fra tidligere elever ved Solerød. Viktor fant også tegninger fra klassekamerater og seg selv på veggen, laget og sendt for 4 år siden. Det var jo koselig:)

Da regnet roet seg fikk Monica noen engelskbøker i hendene og så bar det inn til P5 ( 5. klasse). Hele familien var med for å presentere seg og for å fortelle litt om Norge. Vi har jo begynt å venne oss til mye oppmerksomhet og mange mennesker, så denne gangen var det ganske morsomt å prate foran klassen.

Den største forskjellen fra skolen i Norge er nok at de fleste elevene her har skoleuniform, det er få ting i klasserommene og de sitter så trangt at de holder skrivebøkene på skrå. Det er få elever som har bøker, så undervisningen foregår fra tavla. Det er et par andre ting som er forskjellig også; Viktor, Torje og Frikk vil ikke gå på lokalskolen ( som ligger nærmere der vi bor), det er fordi de har sett elever bli slått og fordi de andre elevene liker veldig godt å ta på den hvite huden og det glatte håret deres... I følge læreren vi snakket med på Katwe Boarding så slår de ikke barna på deres skole lenger, og et er jo bra!

Selv om de fleste i Katwe snakker et språk som heter Rutoro, er engelsk hovedspråket i Uganda. Det virker som om vi klarer å kommunisere ganske bra på vår norsk-engelsk og deres rutoro-engelsk. Kulturelle misforståelser kan vi komme tilbake til senere!




Tuesday, 4 November 2008

Endelig en hilsen hjem, fra Katwe :)


Moraire Mota!
Utvekslingen av fredskorpsdeltakere mellom Re og Katwe i Uganda fortsetter, og vi som har dratt ut på eventyr til Afrika denne gangen er Viktor (11), Torje (9), Frikk (6), Øystein Larsen og Monica Ormestad. Natt til 8. oktober dro vi fra trygge Undrumsdal for å tilbringe de neste 10 månedene i naturskjønne omgivelser, omringet av Queen Elisabeth National park.

Kultursjokk
Vi har allerede truffet på elefanter, bøfler, tre døde cobraer, flodhester, villsvin, krokodille og Ugandan Cob (Ugandas nasjonaldyr, som likner impala). Rundt husene sørger geiter og kuer for renovasjonen av organisk avfall, og inne i huset vårt har vi en del insekter og småkryp. De aller fleste i Katwe bor i jordhus uten myggnett, do, strøm og innlagt vann. Vi har alt dette, og føler oss veldig privilegerte.

I tillegg til alle de nye dyra (ute og inne) og varmen, er det veldig mange mennesker og mye oppmerksomhet rundt oss. Vi prøver så godt vi kan å lære fraser på det lokale språket, og det er en fin måte å få kontakt med folk på.



Hverdag
”Nå har vi lært nok om verden”, konstaterte Frikk her om dagen. Han ville hjem til Holtgrenda. Det er nemlig mest fint, men av og til ganske skremmende å bli en del av andre menneskers hverdag. Maten får fort en bismak når vi drar for gardinene før vi spiser, slik at sultne øyne ikke skal se oss rundt bordet og vi opplever også at barn hiver seg over matskyllene våre. På skolen har vi sett lærere som slår elevene med pinner, og det er litt vanskelig å leke med barna utenfor huset når man foreløpig snakker forskjellige språk.

Vi har det likevel mest bra. Folk lever jo her nede også, og til tross for mange skjebner og stor fattigdom er de blide og veldig hyggelige. Hverdagen vår har så vidt begynt å falle på plass, vi får fersk melk på døra hver morgen, hushjelp 3 dager i uka som lager mat og vasker klær, og vi har vaktmann utenfor huset om nettene. Hver morgen besøker vi Katwe Primary School, i håp om at ungene skal gå på denne skolen etter hvert. Etter noen få timer her har særlig Frikk fått nok, og vi sykler hjem for å studere videre i norske skolebøker. I utgangspunktet skal ungene gå på lokal skole, og de første ukene i Katwe har vi blant mye annet brukt til å bearbeide skolekulturelle sjokk…

På ettermiddagen smører vi oss inn med solfaktor 40 og beveger oss ut i varmen for å spille fotball eller nettball, sykle tur, hente vann og prate med folk. Folk er det nok av, og etter hvert som flere og flere ansikter blir til kjente, er det i grunn ganske hyggelig at folk vil ha kontakt.

I Katwe lever folk fredelig sammen til tross for mange ulike trosretninger. Vi har vært gjester i forskjellige gudshus hver søndag siden vi kom hit, og det har vært en fin opplevelse å delta i disse seremoniene med sang og musikk av ulikt slag. I den lutherske kirken hadde de også auksjon under gudstjenesten, da trakk det litt vel lenge ut.

Mamma Monica skal jobbe som lærer og pappa Øystein etter hvert med diverse prosjekter mens vi er her. Den store utfordringen nå er få organisert oss slik at vi kan ivareta både barn og jobber… I skrivende stund ser det ut til at vi baserer oss på hjemmeundervisning, så nå prøver vi å finne gode løsninger. Fortsettelse følger!

Alt i alt er hele familien enige om at dette er et eventyr vi er veldige glade for å få være en del av. Vi skal prøve å dele det med flere ved å oppdatere bloggen jevnlig! ( Hver uke, men usikker nett-tilgang.) Spørsmål og kommentarer er hyggelig, vi kan også nås på følgende adresse: oe-lars3@online.no
Postadr: Katwe kabatoro, p.box 99, Lake Katwe, Kasese district, Uganda

Ha det godt, vi hører fra oss!
Viktor, Torje, Frikk, Øystein og Monica