Friday, 2 January 2009

Boller i ovnen

I romjula fikk vi tak i GJÆR. Sammen med hvete og havregryn, som heller ikke er daglig kost i Katwe, ble det hjemmebakt brød på nyttårsaften. Mmmmm. Ikke nok med det; melk, sukker og egg er lokale varer – og vips så lager vi boller også J Faaaantastisk.


Vi har nå vinket hade til bestemor og tanter, og det var jo litt trist. Men nye hoder på besøk førte til flere ideer, så nå er det mer enn boller i ovnen. Det blir spennende å se om jeg klarer å dytte videre vårt gryende syprosjekt. Vi har allerede kjøpt inn en del stoff og overlevert ideer til kjoler, tunika og omslagsskjørt til en sydame i byen. Utgangspunktet er at damene i Katwe har opplagt inntjeningsevne, og at det er bedre og gi en fiskestang enn fisk – i overført betydning. Eller i dette tilfellet: Hjelper vi til med symaskiner og markedsføring i starten, kan damene senere produsere og klare seg selv, til glede for mange familier. Det er bedre å støtte gruppeprosjekter som gagner flere, enn å gi penger til en enkeltperson. Med god kvalitetssikring på produktene og innpass på turistmarkedet kan kanskje dette bli butikk for en hel gjeng med jenter?

Butikk ble det også da guttene på turistkontoret endelig fikk opp skiltet til Katwe Turistkontor ved avkjøringen fra hovedveien. Det ble nesten bilulykke da en forbipasserende leste på skiltet og havnet i feil kjørebane… Bilen rygget, spurte om Katwe og tok av for å få en guidet tur til saltsjøen. Flere biler sakket av og leste, og enda en bil tok av mot Katwe. Sånt blir det penger i kassa av, applaus til Øystein som har pushet og pushet for å få noen til å gjennomføre ”Prosjektet Skilting”.

I hagen vår vokser det med rekordfart, og om noen måneder rister vi antagelig jordnøtter, verdens mest velsmakende proteinkilde, i ovnen. Vi har sluppet noen interesserte innenfor gjerdet, og sammen dyrker vi bønner, tomater og løk – hovedingrediensene i Ugandisk matlaging. I tillegg har vi hittil sådd kålhoder og plantet noen frukttrær. Jeg håper å samarbeide med flere skoler om skolehager, siden de faktisk kun har teoretisk jordbruksundervisning i Katwe. Kunnskap som deles med barn kan igjen bli til glede for resten av samfunnet når de tar med seg hjem det de lærer. Hvis vi klarer å gjerde inn slik at flodhester, kuer og geiter ikke sveiper over grønnsakene, og i tillegg finner gode vanningsløsninger, så snakker vi økt selvforsyning av grønnsaker i gryta! Det er mange som takker oss for initiativet, og alle jeg snakker med er positive til prosjektet så langt.


Her om dagen var jeg på et møte der det ble oppmuntret fra nasjonalt hold til å redusere bestanden av geiter og kuer på steder som Katwe. Grupper kan søke om støtte til demonstrasjonsprosjekter, der bærekraftig husdyrhold er målet. De fleste endte opp med å ville søke om midler til å prøve kylling, broiler - eller andeoppdrett. Går det som dette prosjektet håper, blir det mindre kubæsj i gatene og mye fugl sammen med grønnsakene i fremtida. Fantastisk.


Sånn ellers er livet i Katwe sjeldent kjedelig. I løpet av jula har det vært flere jordskjelv, og ett var så voldsomt at det rystet både oss og huset. Vi har røyket ut en kobra som gjemte seg oppunder husveggen, og vi har hatt flodhest i hagen som ble forfulgt av skrålende barn som slo den på rompa… På kjøkkenet hadde vi besøk av tre rotter en kveld, og svermer med små fluer gjør livet surt enkelte kvelder og dager. Når vi kjører bil møter vi stadig kontrollposter langs veien, og det er alltid spennende om vi klarer å sno oss unna det korrupte veipolitiet. Elefanter i veikanten gir ogsaa smaa adrenalinspark i ny og ne :)


Den mest ubehagelige opplevelsen de siste ukene var da en stor gjeng ganja-tyggende (en type dop) unggutter hang rundt huset vårt. En av disse blotta seg for ungene våre tidligere i desember, og de er også en av grunnene til at Viktor, Torje og Frikk aldri kan gå rundt i Katwe uten at vi er med. Heldigvis sprang hele gjengen da Øystein tok opp telefonen, de trodde han ringte politiet. Rusmisbruk er et problem i samfunnet her, og mange unge ødelegger livet på å dope seg. Det er veldig trist, og det mest triste er at en del ledende personer ikke akkurat fungerer som gode forbilder.


En av de hyggeligste opplevelse derimot (nest etter oppdagelsen av gjær i en butikk i Kasese..?), var den siste kvelden før vårt norgesbesøk reiste tilbake. Margaret og Angela kom på besøk med avskjedsgaver til bestemor og tanter, og vi blei litt rørt. Folk er så gavmilde og vennlige, selv om de har lite.


Godt nytt år :)
Øystein, Viktor, Torje og Frikk hilser .

Monica

No comments: