Friday, 27 March 2009

Ord, handling og to planeter



Jeg er lærer, og jobber meg rundt på grunnskolene i Katwe. Hverdagen min er ofte ganske absurd, sammenliknet med skoledagene i Norge. Min erfaring er at ugandiske barn skal produseres, til nød sees, men sjelden høres. Problemadferd løses heller med slag og pisk enn ord. Voksne har rett til å gjøre som de vil, mens barn skal gjøre som de voksne vil.


Jeg har kommet frem til at det beste jeg kan gjøre er å slutte å sammenlikne, siden Uganda og Norge oppleves som pedagogiske, metodiske og utdanningspolitiske motpoler. Noe av det som skjer i Katwe fungerer jo i Katwe, men kunne aldri vært innført i Re…


Katwe er et ruralt område av Uganda hvor få lærere ønsker å jobbe. Det er en vanlig oppfatning at flere lærere og rektorene her er overflyttet av staten som en straff for et eller annet misbilligende forhold. En del yngre lærere starter karrieren sin ved å søke seg til Katwe hvor det alltid er ledige stillinger, for så å snakke seg nærmere hjemstedet eller bedre ansette skoler senere. Konklusjonen etter 6 måneder er at det ikke blir bra skole av slikt…



Vi håper å kunne diskutere overflyttingsproblematikken og andre skoleutfordringer med sjefene i distriktet i løpet av april. Regjeringen har nemlig på dagsordenen at desentraliserte skoler skal styrkes, etter år med stadig dårligere resultater i utkantene. Flere lokale lærere hjem til de fire barneskolene i Katwe, er min parole. Lærere født, oppvokst eller i alle fall bosatt over flere år på stedet, gjør hele forskjellen på de skolene de underviser. (Og ja, de underviser – i motsetning til flertallet i kategorien ukependlere.) Hvor er da logikken når de som søker seg tilbake til Katwe nektes ansettelse?


I februar arrangerte jeg i samarbeid med vennskapslink-koordinator Margareth og skolesjef Tinka en workshop for lærere og andre skolefolk. 75 var invitert, og på agendaen sto læringsmiljø, voksne/lærere som rollemodeller og fysisk avstraffelse. Målet var å diskutere oss fram til noen gode løsninger og en økt bevissthet rundt disse tingene, men tida til løsningsorientert arbeid ble knapp, da enkelte er veldig glade i å si mye for deretter å gjøre lite. Etter å ha jobbet meg rundt på alle grunnskolene i etterkant er det bare en ting å si; det man hører glemmer man, det man ser lærer man, det man gjør husker man. De neste månedene av mitt afrikaopphold skal jeg gjøre, gjøre og gjøre. Ikke mer snakk, neida, nå skal jeg male med elever på matter og skolevegger, bygge hytter av alt skrotet (ødelagte pulter etc) i klasserommene, samle bruskorker til dekorasjon, flette med plastposer, tilpasse opplæringen til 6. klassingen som ikke kan lese eller skrive, mure ovner i skolegården og bake pizza, lage kompost av kubæsj, skulpturer av jord og leire… Ideene og mulighetene er mange, men ord alene er som å skrive i sand. Eller er jeg bare for utålmodig?


Hageprosjektet vårt føles som en liten seier. Hagen vår er ikke den eneste som er /har vært i Katwe, men det er så deilig med fysiske resultater og å se hvordan folk lærer av det de ser. Jeg liker handling bedre enn ord, og nå er 5 prosjekter i gang så langt. To av dem er skolehager, noe jeg gjerne skulle sett flere av også i Norge! Barn trenger praktisk arbeid og kunnskap om kultivering – ved å gjøre og sanse. Det er mye absurd i ugandisk utdanningspolitikk, men det jeg liker veldig godt er at de har et obligatorisk fag som heter jordbruk. Hittil har det vært neglisjert fordi lærerne påstår det er for vanskelig å dyrke i Katwe, nå håper jeg vi lykkes i å forandre den holdningen! Vi setter vår lit til levende gjerder laget av planter og busker som dyr ikke liker.



Det er en fantastisk følelse å grave i jorda sammen med en gjeng afrikanere under steikende sol en helt vanlig dag i mars… I vår egen demonstrasjonshage er tomatene store og kålhodene runde, squash og gresskar blomstrer og nå lurer vi på om det nyeste innslaget, vaniljeplanten, kommer til å slå rot..? Folk sier det regner mer enn vanlig for tida, og det er ikke så bra for saltutvinningen i Lake Katwe. Grønnsakene koser seg derimot, og vi er litt redde for å juble over nedbøren – det er ingen spøk å bli beskyldt for å påkalle regnet.


Ganske ofte føles som om vi har havnet på en annen planet, men like ofte forundres jeg over hvor like vi mennesker er, bak kulturelle forskjeller og ulikt melaninnivå. Det er utrolig hvor hyggelige og interessante folk er, og hvor spennende andre kulturer er, hvis vi bare klarer å være tolerante. Og det betyr jo ikke nødvendigvis at vi skal godta for eksempel pisk og slag, men kanskje heller skille mellom person og handling. Ofte er det alternativer og opplysning det skorter på, ikke god vilje. Andre veien betyr det at når vi nykommere hopper over tirader med høflighetsfraser er det ikke for å være ufine, men fordi nordmenn generelt ikke helt har skjønt hvor viktig det er å SE hverandre.

Monica

Thursday, 12 March 2009

Vi skulle ønske dere var her!

Her om dagen fikk vi mail fra tante Ragnhild, og jeg så levende for meg vinterhverdagen hjemme i Norge. Hun avsluttet med forsikringer om at de følger med og er oppdatert på hvordan det går med oss emigranter. Ja, så skulle jeg svare da. Gjøre et forsøk på å gi et innblikk i vår annerledeshverdag. Brevsvaret ble omtrent som følger;
Takk for mail, det er veldig hyggelig med oppdateringer hjemmefra :) Ikke så lett å forklare hvordan ting er og fungerer her i Katwe, men jeg prøver, ved en liten skildring av kvelden i kveld, en ganske vanlig kveld i Katwe, etter jobb. Utenfor terrassedøra vår sitter 4-5 mennesker, vi sitter og prater, noen kommer noen går. Presten kommer med to kilo ferske kaffebønner fra Bwera som vi skal tørke og brenne selv. Frikk kommer med gledeshyl fra kjøkkenet – han har gått rundt og påstått at høna vår er gravid, og nå har hun jaggu fødet et egg! Lykkelig springer han rundt og viser alle og enhver både egget og hønemor. En av mennene på terrassen forteller at han har en sønn på 5 år i Rwanda, med en hittil ukjent kone nr 2 som han skaffet da han var soldat... Her i Katwe har vi blitt kjent med hans kone og fire andre barn. Ja, ja. Formildende omstendigheter: Ikke eneste bigamist i Katwe akkurat. Her er det mange som holder på tradisjonen med flere koner hvis du har råd. Naboen, mistenkt for å være dopa på opium, kommer for å jule opp en annen som sitter her, fordi Larsen har sagt til denne personen at han har sagt at han har stjelt penger fra bilen vår (?!) og gutten på 14 år som har sagt at han har sagt osv. kommer gående, og en flat hånd smeller ham KRAFTIG i bakhuet for deretter å jage ham av gårde med kjepp, fordi han pleier å lage bråk... (Vi forstod ikke helt sammenhengen selv heller, og vi savner ikke penger fra bilen) Rolf kommer syklende med veden sin, han og Øystein skulle egentlig besøke mora hans i kveld. Faren til Rolf er fraværende, og vi trodde han var funnet men nå viser det seg kanskje å være en annen mann enn den stakkaren vi over mail beskyldte for å ha latt sønnen i stikken en gang for lenge siden. Mora til Rolf er ikke død likevel, men en heksedoktor har fortalt Rolf at datteren hans er utviklingshemmet fordi bestemora har ønsket det eller er ond, dermed vil han ikke ha kontakt med henne og sier hun er død. Og hun vil ikke at han skal lete etter faren som antagelig var her på tidlig 80 tallet som tysk arbeider ved saltverket... Ellers planlegger vi å mure opp en liten ovn ved terrassen vår i morgen, lokalt inspirert og med mulighet for å steke brød og pizza. Mursteinene brennes i Katwe, av jorda rett utenfor husene, og leire hentes fra maurtuer. Lurer på hva morgendagen bringer.
Øystein hilser. Hils familien.

Monica


Da Øystein og jeg seinere på kvelden satt og snakket, oppdaget jeg at skildringen min var temmelig ufullstendig. Mailen manglet dette:


3 jenter kommer sammen med nabokona, vakta forteller at den ene av jentene har HIV, at hun har to søsken og de er også smitta, og foreldrene er døde av AIDS. En annen nabo kommer og ber forsiktig om penger fordi han har hjulpet oss å rydde torner og kratt ved huset vårt – noe som også berører tomta hans... Folk er fattige, men vi blir litt skuffa over at det ikke bare var et samarbeidsprosjekt likevel. Samme mann forteller at en mann rett nede i her døde i dag og at han hadde 20 barn Elefanter har svømt i land i nasjonalparken rett nedenfor oss, og i mørket hører vi høye brøl og tut, vakta opplyser at de sloss. Flodhestene brummer, myggen surrer, og vi lurer på hvorfor datteren til mulatt- Rolf gikk og holdt seg for øyet i kveld. Det er fordi noen kastet en stein i øyet hennes på skolen, med vilje. Ikke bare europeere som er rasistiske, med andre ord. Hushjelpa er supergravid og kom ikke i dag, hun hadde dratt til mora to timer unna, fordi hun var redd for å måtte føde på den lokale helseklinikken hvis hun ikke dro nå. De fleste fødende drar til mer velutstyrte klinikker for å føde, om de har penger til transport. Vi håper hun føder snart og at alt går bra. Det blir deilig å få Stella hushjelp tilbake i juni, vaske klær og lage mat tar fryktelig mye tid i svarteste Afrika.


Inntrykkene er mange, og de kommer i ganske jevn strøm, nye ting nesten hver dag. I dag murte vi for eksempel opp ovnen. Guttene, noen flere gutter og en som prøver å slutte med dop, prøvde så godt de kunne å samarbeide om prosjektet. Først gravde vi ut leire fra en maurtue, og der var det et ormebol. En sint mamba (tror vi) skled fram… Drept nå, tatt bilde, må få tak i slangebok! Deretter bar vi maurtueleire i baljer på hodet til destinasjonstedet. I kveld har Viktor og Mugabe fanget noen kakkerlakkliknende feite insekter, plukket beina av dem, stekt dem i olje på vår nye ovn – og spist! I morgen drar vi på tur til helt sør i Uganda, på grensen til Rwanda. Det blir deilig å reise bort en tur… Som tante skrev tilbake ”Jeg skjønner at våre problemer er små sett i Katwelys. Deres kveldsstund ville jo vært førstesideoppslag her til lands.”

Monica



Friday, 6 March 2009

This is Katwe










This is Katwe!








Viktor fant tegningen sin fra 2. klasse på veggen på Katwe boarding school.

Thursday, 5 March 2009


Situasjonsbilde fra vår mindre vellykkede bryllupstur i januar...

Mothers Union


Det er mange flotte kvinner i Katwe. Når jeg har mulighet, er jeg med på lørdagssamling med kvinnegruppa Mothers Union, og det er veldig hyggelig. Oppmøte er variabelt, og tidspunktene løselige, men når vi først sitter samlet i skyggen av et tre, er det timer med god tid. Snakketemaer kan være familieplanlegging, likestilling, håndarbeid, fremtid, mat, feite nordmenn, helse… Underveis synges det litt og vi utveksler håndarbeidsteknikker.


Temaet familieplanlegging er viktig. En ugandisk kvinne føder i gjennomsnitt 7 barn, og befolkningstilveksten er høy, til tross for mange faller av i andre enden som følge av AIDS og trafikkulykker. Bigami er overraskende vanlig, og sikkert et bidrag til både spredning av HIV og overbefolkningen (det er få som skryter av å bedrive flerkoneri, så vi har opplevd at det dukker opp noen koner litt etter litt…). En mann kan fort vekk ha 15 barn og to/tre koner å forsørge, noe som vanskeliggjør en del ting både for foreldre og barn. Som å sørge for utdannelse til ungene og bedre levestandard for familien. Fattige mennesker produserer oftest mange barn for å sikre seg arbeidskraft og noen til å ta seg av de når de blir gamle. Barnedødeligheten er høy, så jo flere som fødes inn i familien, jo større sannsynlighet for at noen vokser opp. Det er vanlig at unger bor og jobber hos bestemødre eller andre mindre nære familiemedlemmer, nesten som da vi i Norge satte unger ut på legd for 150 år siden. Unge foreldre med utdannelse får færre barn, fordi de ser at det er viktig å gi de håpefulle gode levekår og god utdannelse for å sikre en tryggere fremtid både for seg og dem. Parallellene til vårt samfunn før og etter industrialiseringen er av og til slående.

Noen kvinner får barn fordi de ikke vet hvordan, eller har mulighet, til å beskytte seg. Andre prøver å ta en ulovlig abort når uhellet er ute, noe som er et problem i Uganda. For en måned siden havnet ei jente fra ungdomskolen på sykehus, etter at en ikke så fornøyd kommende barnefar hadde gitt henne abortpiller. Historien er ikke unik; jentene svelger hjemmemikset urtemedesin eller piller, de aborterer og begynner å blø kraftig. Noen dør, noen kommer på sykehus, og noen kommer i fengsel for ulovlig abort. Noen finner også senere ut at de har blitt sterile, noe som er en tragedie for de fleste ugander. De synes fryktelig synd på alle som ikke har egne barn, enten det er frivillig eller ikke. Familie, slekt og stammetilhørighet er viktig – og mannen er sjefen, det står til og med i skolebøkene. Når jeg forteller at mann og kvinne er tilnærmet likestilte i Norge, blir mange målløse. Men diskusjonene som følger er oftest konstruktive, og konklusjonen er vel at selv om mann og kone i Uganda har temmelig definerte oppgaver, så bør ideelt sett arbeidet som gjøres anses som likeverdig. (Egentlig er jeg ikke helt enig, for jeg synes det er mange flere damer enn menn som gjør enn viktig innsats for familiene sine og Katwe… ) I forhold til familieplanlegging er det viktig å opplyse kvinnene om mulighetene som finnes til å unngå graviditet, både for å beskytte seg selv og får å kunne være med å bestemme hvor stor familien skal bli.

For meg ser det ut til at noe av problemet i Uganda og Katwe er at folk i alle lag av samfunnet er dårlige på samarbeid. Med mange av kvinnene er det annerledes, de er oftere innstilt på å jobbe for samfunnet. Det er nok også noe av grunnen til at det er fint å dele erfaringer og synspunkter med kvinnene i Mothers Union. Håndarbeidsdelen vår har hittil vært konsentrert om å lage ting som kan selges senere, og jeg tror inntekt til damene er penger til barn, barnebarn og andre samfunnsprosjekter. Materialene vi bruker er rett og slett søppel, i første omgang plastikk. Et ideelt gjenbruksprosjekt hvor et stort forsøplingsproblem blir til fargerike remser med flettet eller heklet tråd: Teknikkene er hentet fra vår norske filleryetradisjon, flettene sys sammen og blir diverse nye produkter. Damene er mye flinkere enn meg til å hekle, flette og sy sammen, det blir litt sånn at jeg stiller med ideene og halvferdige demonstrasjonsobjekter – så gjennomfører de…

Sist lørdag var det deres tur til å lære bort å flette med strå. Jeg hadde med meg fire norske folkehøgskolestudenter som har bodd i Katwe to uker, de går på en linje som heter Globalt Fokus. Vi norske fikk ikke helt teken på papyruskurvene, men det var morsomt å prøve… Vi lagde chapatti (lompeliknende sak) sammen også før studentene dro tilbake til Norge. Det endte med at hun som skulle lære oss stekte stort sett alt selv. Men det var jo morsomt å prøve…


Syprosjektet som jeg nevnte i en tidligere blogg har gått skikkelig i stå. Alle symaskinene til Sydame Goretti ble satt ut av drift da en uærlig ansatt stakk av med deler fra symaskinene, litt tekstiler, min veske og noen andre ting. Håper vi kommer sterkere tilbake.

For øvrig konstaterer vi at regntida har startet, noe som letter hagearbeidet betraktelig. Hagene gror, og vi velger å se på det som et godt tegn at noen har høstet alle bønnene våre uten lov… Neste uke har vi modne tomater, håper vi får smakt på dem!

Monica

Sunday, 1 March 2009

Der månen vokser oppover og vannet i sluket snurrer feil vei.


Uganda ligger i Øst-Afrika, og i Sørøst Uganda ligger Katwe. Her har vi bodd siden 10.oktober, og her skal vi bo i 5 mnd til. Nå skal jeg fortelle litt om dette landet jeg plutselig havnet i, landet der til og med månen oppfører seg annerledes.

Uganda har ingen kyst, men grenser til Victoriasjøen i Sør-Uganda. Andre land som ligger rundt Uganda er: Kongo, Kenya, Rwanda, Sudan, Tanzania. Befolkningstettheten i Uganda er rundt 33 millioner. Uganda har et mindre areal enn Norge, men de har nesten 28,4 millioner mennesker mer i et land som har et areal på 235.796 km2 ( Norge 323 781.6 og et eller annet, får ikke åpnet linken på nettet…). I Uganda bruker de UGsh (Uganda shilling). 300 UGsh er ca. 1 NOK.

Uganda ligger ved ekvator. Ekvator markerer midten av jorda fra øst til vest og rundt ekvator er det ofte veldig varmt. En ting som er litt rart er: på nordsida av ekvator snurrer vannet i sluket med sola og på østsida snurrer vannet mot sola! Og hvis du veier deg på ekvator veier du 3% mindre enn hvis du veier deg utenfor ekvator!

Kampala er Ugandas hovedstad. I Kampala er det veldig mange folk. Noen er tiggere, noen er rusmisbrukere og det er veldig, veldig mange biler! Men når du har vært i Katwe en lang periode kommer du i ganske godt humør når du kommer til Ugandas hovedstad, Kampala. I Kampala har nesten de samme tingene som vi har i Norge! Så det er supert!

I Uganda (og Katwe) er det mange forskjellige stammer, språk og farger. Hvis en person er fra en stamme hater de folk fra andre stammer. (ikke akkurat hate da, men de liker ikke hverandre spesielt godt).

På slutten av 1800-tallet var Uganda et protektorat av England. Det betyr at England på en måte styrte Uganda ved å gi en mektig stamme forskjellige ting hvis de gjorde som engelskmennene sa. Denne mektig stammen var Buganda. Engelskmennene ga dem ting som
mat, våpen, klær, redskaper for forskjellige ting, penger, og sikkert flere ting. Dette første til krig og at noen av de andre stammene følte seg urettferdig behandlet.

Uganda er der hvor Øst- Afrikas savanne møter vest-Afrikas jungel, det betyr at vi kan gå i jungel, klatre i fjell og dra på safari på store savanner! I Uganda kan man se mange forskjellige typer dyr. Noen av dem er; gorillaene, sjimpanser, løver, og de gigantiske elefantene, de høye sjiraffene, de stripete sebraene, flodhester, krokodiller, bøfler, leoparder, mange typer slanger, mer enn 1000 fuglearter! Det er flere, men det tar så lang tid å skrive alle…

Uganda har mange nasjonalparker. En av de store parkene er QENP (Qeen Elizabeth National Park). Her bor vi. Og noen ganger er det ok, men noen ganger lengter jeg hjem.

Med vennlig hilsen
Viktor i Afrika
.