Thursday, 5 March 2009

Mothers Union


Det er mange flotte kvinner i Katwe. Når jeg har mulighet, er jeg med på lørdagssamling med kvinnegruppa Mothers Union, og det er veldig hyggelig. Oppmøte er variabelt, og tidspunktene løselige, men når vi først sitter samlet i skyggen av et tre, er det timer med god tid. Snakketemaer kan være familieplanlegging, likestilling, håndarbeid, fremtid, mat, feite nordmenn, helse… Underveis synges det litt og vi utveksler håndarbeidsteknikker.


Temaet familieplanlegging er viktig. En ugandisk kvinne føder i gjennomsnitt 7 barn, og befolkningstilveksten er høy, til tross for mange faller av i andre enden som følge av AIDS og trafikkulykker. Bigami er overraskende vanlig, og sikkert et bidrag til både spredning av HIV og overbefolkningen (det er få som skryter av å bedrive flerkoneri, så vi har opplevd at det dukker opp noen koner litt etter litt…). En mann kan fort vekk ha 15 barn og to/tre koner å forsørge, noe som vanskeliggjør en del ting både for foreldre og barn. Som å sørge for utdannelse til ungene og bedre levestandard for familien. Fattige mennesker produserer oftest mange barn for å sikre seg arbeidskraft og noen til å ta seg av de når de blir gamle. Barnedødeligheten er høy, så jo flere som fødes inn i familien, jo større sannsynlighet for at noen vokser opp. Det er vanlig at unger bor og jobber hos bestemødre eller andre mindre nære familiemedlemmer, nesten som da vi i Norge satte unger ut på legd for 150 år siden. Unge foreldre med utdannelse får færre barn, fordi de ser at det er viktig å gi de håpefulle gode levekår og god utdannelse for å sikre en tryggere fremtid både for seg og dem. Parallellene til vårt samfunn før og etter industrialiseringen er av og til slående.

Noen kvinner får barn fordi de ikke vet hvordan, eller har mulighet, til å beskytte seg. Andre prøver å ta en ulovlig abort når uhellet er ute, noe som er et problem i Uganda. For en måned siden havnet ei jente fra ungdomskolen på sykehus, etter at en ikke så fornøyd kommende barnefar hadde gitt henne abortpiller. Historien er ikke unik; jentene svelger hjemmemikset urtemedesin eller piller, de aborterer og begynner å blø kraftig. Noen dør, noen kommer på sykehus, og noen kommer i fengsel for ulovlig abort. Noen finner også senere ut at de har blitt sterile, noe som er en tragedie for de fleste ugander. De synes fryktelig synd på alle som ikke har egne barn, enten det er frivillig eller ikke. Familie, slekt og stammetilhørighet er viktig – og mannen er sjefen, det står til og med i skolebøkene. Når jeg forteller at mann og kvinne er tilnærmet likestilte i Norge, blir mange målløse. Men diskusjonene som følger er oftest konstruktive, og konklusjonen er vel at selv om mann og kone i Uganda har temmelig definerte oppgaver, så bør ideelt sett arbeidet som gjøres anses som likeverdig. (Egentlig er jeg ikke helt enig, for jeg synes det er mange flere damer enn menn som gjør enn viktig innsats for familiene sine og Katwe… ) I forhold til familieplanlegging er det viktig å opplyse kvinnene om mulighetene som finnes til å unngå graviditet, både for å beskytte seg selv og får å kunne være med å bestemme hvor stor familien skal bli.

For meg ser det ut til at noe av problemet i Uganda og Katwe er at folk i alle lag av samfunnet er dårlige på samarbeid. Med mange av kvinnene er det annerledes, de er oftere innstilt på å jobbe for samfunnet. Det er nok også noe av grunnen til at det er fint å dele erfaringer og synspunkter med kvinnene i Mothers Union. Håndarbeidsdelen vår har hittil vært konsentrert om å lage ting som kan selges senere, og jeg tror inntekt til damene er penger til barn, barnebarn og andre samfunnsprosjekter. Materialene vi bruker er rett og slett søppel, i første omgang plastikk. Et ideelt gjenbruksprosjekt hvor et stort forsøplingsproblem blir til fargerike remser med flettet eller heklet tråd: Teknikkene er hentet fra vår norske filleryetradisjon, flettene sys sammen og blir diverse nye produkter. Damene er mye flinkere enn meg til å hekle, flette og sy sammen, det blir litt sånn at jeg stiller med ideene og halvferdige demonstrasjonsobjekter – så gjennomfører de…

Sist lørdag var det deres tur til å lære bort å flette med strå. Jeg hadde med meg fire norske folkehøgskolestudenter som har bodd i Katwe to uker, de går på en linje som heter Globalt Fokus. Vi norske fikk ikke helt teken på papyruskurvene, men det var morsomt å prøve… Vi lagde chapatti (lompeliknende sak) sammen også før studentene dro tilbake til Norge. Det endte med at hun som skulle lære oss stekte stort sett alt selv. Men det var jo morsomt å prøve…


Syprosjektet som jeg nevnte i en tidligere blogg har gått skikkelig i stå. Alle symaskinene til Sydame Goretti ble satt ut av drift da en uærlig ansatt stakk av med deler fra symaskinene, litt tekstiler, min veske og noen andre ting. Håper vi kommer sterkere tilbake.

For øvrig konstaterer vi at regntida har startet, noe som letter hagearbeidet betraktelig. Hagene gror, og vi velger å se på det som et godt tegn at noen har høstet alle bønnene våre uten lov… Neste uke har vi modne tomater, håper vi får smakt på dem!

Monica

No comments: