Thursday, 12 March 2009

Vi skulle ønske dere var her!

Her om dagen fikk vi mail fra tante Ragnhild, og jeg så levende for meg vinterhverdagen hjemme i Norge. Hun avsluttet med forsikringer om at de følger med og er oppdatert på hvordan det går med oss emigranter. Ja, så skulle jeg svare da. Gjøre et forsøk på å gi et innblikk i vår annerledeshverdag. Brevsvaret ble omtrent som følger;
Takk for mail, det er veldig hyggelig med oppdateringer hjemmefra :) Ikke så lett å forklare hvordan ting er og fungerer her i Katwe, men jeg prøver, ved en liten skildring av kvelden i kveld, en ganske vanlig kveld i Katwe, etter jobb. Utenfor terrassedøra vår sitter 4-5 mennesker, vi sitter og prater, noen kommer noen går. Presten kommer med to kilo ferske kaffebønner fra Bwera som vi skal tørke og brenne selv. Frikk kommer med gledeshyl fra kjøkkenet – han har gått rundt og påstått at høna vår er gravid, og nå har hun jaggu fødet et egg! Lykkelig springer han rundt og viser alle og enhver både egget og hønemor. En av mennene på terrassen forteller at han har en sønn på 5 år i Rwanda, med en hittil ukjent kone nr 2 som han skaffet da han var soldat... Her i Katwe har vi blitt kjent med hans kone og fire andre barn. Ja, ja. Formildende omstendigheter: Ikke eneste bigamist i Katwe akkurat. Her er det mange som holder på tradisjonen med flere koner hvis du har råd. Naboen, mistenkt for å være dopa på opium, kommer for å jule opp en annen som sitter her, fordi Larsen har sagt til denne personen at han har sagt at han har stjelt penger fra bilen vår (?!) og gutten på 14 år som har sagt at han har sagt osv. kommer gående, og en flat hånd smeller ham KRAFTIG i bakhuet for deretter å jage ham av gårde med kjepp, fordi han pleier å lage bråk... (Vi forstod ikke helt sammenhengen selv heller, og vi savner ikke penger fra bilen) Rolf kommer syklende med veden sin, han og Øystein skulle egentlig besøke mora hans i kveld. Faren til Rolf er fraværende, og vi trodde han var funnet men nå viser det seg kanskje å være en annen mann enn den stakkaren vi over mail beskyldte for å ha latt sønnen i stikken en gang for lenge siden. Mora til Rolf er ikke død likevel, men en heksedoktor har fortalt Rolf at datteren hans er utviklingshemmet fordi bestemora har ønsket det eller er ond, dermed vil han ikke ha kontakt med henne og sier hun er død. Og hun vil ikke at han skal lete etter faren som antagelig var her på tidlig 80 tallet som tysk arbeider ved saltverket... Ellers planlegger vi å mure opp en liten ovn ved terrassen vår i morgen, lokalt inspirert og med mulighet for å steke brød og pizza. Mursteinene brennes i Katwe, av jorda rett utenfor husene, og leire hentes fra maurtuer. Lurer på hva morgendagen bringer.
Øystein hilser. Hils familien.

Monica


Da Øystein og jeg seinere på kvelden satt og snakket, oppdaget jeg at skildringen min var temmelig ufullstendig. Mailen manglet dette:


3 jenter kommer sammen med nabokona, vakta forteller at den ene av jentene har HIV, at hun har to søsken og de er også smitta, og foreldrene er døde av AIDS. En annen nabo kommer og ber forsiktig om penger fordi han har hjulpet oss å rydde torner og kratt ved huset vårt – noe som også berører tomta hans... Folk er fattige, men vi blir litt skuffa over at det ikke bare var et samarbeidsprosjekt likevel. Samme mann forteller at en mann rett nede i her døde i dag og at han hadde 20 barn Elefanter har svømt i land i nasjonalparken rett nedenfor oss, og i mørket hører vi høye brøl og tut, vakta opplyser at de sloss. Flodhestene brummer, myggen surrer, og vi lurer på hvorfor datteren til mulatt- Rolf gikk og holdt seg for øyet i kveld. Det er fordi noen kastet en stein i øyet hennes på skolen, med vilje. Ikke bare europeere som er rasistiske, med andre ord. Hushjelpa er supergravid og kom ikke i dag, hun hadde dratt til mora to timer unna, fordi hun var redd for å måtte føde på den lokale helseklinikken hvis hun ikke dro nå. De fleste fødende drar til mer velutstyrte klinikker for å føde, om de har penger til transport. Vi håper hun føder snart og at alt går bra. Det blir deilig å få Stella hushjelp tilbake i juni, vaske klær og lage mat tar fryktelig mye tid i svarteste Afrika.


Inntrykkene er mange, og de kommer i ganske jevn strøm, nye ting nesten hver dag. I dag murte vi for eksempel opp ovnen. Guttene, noen flere gutter og en som prøver å slutte med dop, prøvde så godt de kunne å samarbeide om prosjektet. Først gravde vi ut leire fra en maurtue, og der var det et ormebol. En sint mamba (tror vi) skled fram… Drept nå, tatt bilde, må få tak i slangebok! Deretter bar vi maurtueleire i baljer på hodet til destinasjonstedet. I kveld har Viktor og Mugabe fanget noen kakkerlakkliknende feite insekter, plukket beina av dem, stekt dem i olje på vår nye ovn – og spist! I morgen drar vi på tur til helt sør i Uganda, på grensen til Rwanda. Det blir deilig å reise bort en tur… Som tante skrev tilbake ”Jeg skjønner at våre problemer er små sett i Katwelys. Deres kveldsstund ville jo vært førstesideoppslag her til lands.”

Monica



1 comment:

HENRY KABIRIRI said...

Happy how the kids are getting well down there