Sunday, 31 May 2009

Store mager og sultne øyne

I Katwe lever mange av de 7200 innbyggerne langt under fattigdomsgrensa på 7 kroner dagen. 330 barn er foreldreløse og/eller svært sårbare. Etter over åtte måneder i Uganda sitter vi igjen med minner og møter vi aldri kan glemme.


Her om dagen besøkte vi ei lita jente som lever sammen med tre søsken og en syk bestemor i et lite jordhus med to rom. Nattas regn hadde gjort alle romma våte. 3. klassingen var aleine i hytta, det var lunsjtid, men ikke noe mat. Med tårer i øynene snudde vi ryggen til det lille, uttrykksløse ansiktet og sørget for at noen ga henne mat og litt penger til husholdningen. Prinsipp nummer en, ikke gi penger til enkeltpersoner, sto plutselig for oss som umenneskelig…


Noen møter er uendelig triste. Enkelte i Katwe har en hverdag som er vanskelig å forestille seg, og vi jobber nå sammen med flere ressurspersoner for å hjelpe dem som er vanskeligst stilt. Det har aldri blitt kartlagt hvor mange foreldreløse og sårbare barn som lever her. Det er nå gjennomført en grundig rapport der familier og barn som virkelig sliter er synliggjort, og det er ikke hyggelig lesning. Mål nummer en med rapporten var å sette problemet på dagsordenen, for slik å ansvarliggjøre politikere og kommunen. Mål nummer to er å bygge opp et barnehjem i nær framtid.


29. mai hadde vi et åpent informasjonsmøte om barnehjemsplanene, og over 100 interesserte og berørte dukket opp. Grundig forarbeid av en lokal kvinnegruppe gjorde barnehjemsmøtet vellykket, og vi er nå i dialog med kommunen om egen tomt til prosjektet. Hele veien er det lokale som har ledet an, tatt initiativ og ansvar. Vi krysser fingrene for et fruktbart og bærekraftig hjem for seks trengende barn i Katwe. Visjonen er å bygge opp et sted med kompetanse, bibliotek og permakulturhage. Og kanskje et rom til å huse nordmenn på besøk?



De siste ukene er det forøvrig flere som har spist selvdyrkede grønnsaker i Katwe. Vi deler ut frø til de som har laget husdyr -og flodhestsikre gjerder, og selv skeptikerne stikker nå spaden i jorda. Det ser ut som permakulturprosjektet begynner å slå rot - matnyttig kulturutveksling, synes vi!


Jeg jobber som lærer på ungdomskolen for tida, og trives veldig godt der. Miljøet og mentaliteten blant lærerne her virker oppløftende i forhold til situasjonen på barneskolene. Øystein konsentrerer seg nå om å få barnehjemmet i gang. Viktor, Torje og Frikk koser seg med kyllinger, kattunger og norske skolebøker…


Hvis du er interessert i å vite mer om barnehjemsplanene, kan du sende en e-post til oe-lars3@online.no .

Hilsen fra Viktor, Torje, Frikk, Øystein og Monica

Tuesday, 26 May 2009

Feeerieland

Skoleåret i Uganda starter i februar. Året er delt inn i 3 terminer og hver termin varer litt under tre måneder. Nå har akkurat mai spist en feriemåned, og vi har hatt noen fine uker. To av disse ukene brukte vi til å loffe rundt i Uganda, snakke til seine natta med Henrik og Anja som er FK-deltakere nær hovedstaden, hente familie som kom på besøk, feire 17. mai på ambassaden og vise frem Katwe til to andre norske som jobber i Uganda. For Viktor, Torje og Frikk var nok pusungene til rottefangeren vår det største som skjedde.



Verdens lengste elv, Nilen, starter i Jinja. Det var flott å padle på Nilens kilde!


17. mai i Kampala var FEST. Nummer en best for de ca 100 nordmenn som deltok var nok GILDE WIENERPØLSER. Korpsmusikk, tog, tautrekking, sekkeløp, laks og is var også stor stas :-)
.

Vi var veldig, veldig glade for familiebesøk fra Norge. Det er så mye spennende og eksotisk å vise frem i Uganda og Katwe. Tror alle hadde noen intense, men fine dager.

Sunday, 24 May 2009

Verden blir aldri helt den samme














Har du lyst til å være neste fredskorpsdeltaker i Katwe? Søknadsfrist 2. juni, se Re kommunes hjemmeside for stillingsbeskrivelse :-)

Tuesday, 19 May 2009

Hull i taket og fotspor på veggen



I 2009 er det ingen rebeller og ingen Idi Amin som truer Uganda. Dette vakre og frodige landet er et trygt reisemål for alle som vil oppleve Afrika. Folk er hjelpsomme, blide og vennlige, og av og til skruppelløse – men den typen finner man vel overalt?

Mandag forrige uke kom vi hjem fra en ganske kort sykkeltur, og oppdaget at vi hadde hatt den sistnevnte kategorien som gjest. Med andre ord innbrudd. Dagene som fulgte kan best karakteriseres som absurd og tragisk-komisk krim...


Da mørket kom sigende mandag kveld var det ikke mindre enn 5 mulige gjerningsmenn samlet på plenen vår, og politimannen som dukket opp, ville ha med hele gjengen til arresten. Fengsel i Uganda er ikke hyggelig tidsfordriv, og blant de mistenkte var fire vi kjenner godt. Folk anklaget hverandre og de verste konspirasjonsteorier prøvde å snike seg inn i scenarioet. Nyanser er ikke alle uganderes sterke side, ting er ofte enten godt eller dårlig, du er snill eller slem. Ferdig med det. Det er ikke all verden som skal til for å kalle hverandre fiender, og det var akkurat frykten for å oppleve en slik situasjon som gjorde at vi ikke meldte fra forrige innbrudd i januar, bare fiksa oss nye hengelåser. Hva hvis de bura inne den høygravide hushjelpa vår, som tross alt var her mye aleine på den tida..? Politimannen tok til slutt bare med seg en person, og vi var fornøyd med det.


Tirsdag kom ordføreren og landsbysjefer og jeg vet ikke hva innom for å beklage, og Øystein viste dem tyvens løype fra garasjen og inn i huset, og hullet i soveromstaket. På formiddagen ble en til av mandagens kandidater buret inne, da vitner mente å ha sett personen utenfor huset vårt på et lite heldig tidspunkt. Vi stusset, men det er jo aldri godt å vite?


Bilde: Tyven klatra gjennom et hull i veggen inne i garasjen og krøp på loftet over til huset og så sparket vedkommende ut en takplate og hoppet ned. Vi har utrolig tøffe merker på veggen !



Onsdag kom en fingeravtrykk”ekspert” fra Kasese for etterforskning. Med tape. Jeg ble litt skeptisk da Øystein måtte forklare at det var fotavtrykk vi sto å så på. Eh… Vet ikke helt hvor bra avmerker han fikk, men vi lever i håpet – og det må vi antagelig gjøre en stund? På ettermiddagen skulle fingermannen hjem, og lurte på hvordan det skulle gå til. Vi ble ganske paffe da både han og det lokale politiet mente vi skulle bistå transport. Heia Uganda!


Torsdag måtte vi kjøre de to som fortsatt var mistenkte, bundet sammen med tau, til Kasese(1.5 timers tur). Det var vi lite komfortable med, men siden vi jo hadde planlagt tur til Kasese denne morgenen for å handle proviant, satte vi oss ikke helt på bakbeina. Tre gutter bakerst, to mistenkte, en politimann og et maskingevær på neste rad, og Larsen og meg foran. Det regna fryktelig, og på grunn av veiarbeid var veien usedvanlig sørpete og fæl. De hadde ikke diesel på de vanlige 1,5ltr flaskene nede i byen og drivstofflampa lyste. Vi kjøpte chapati og vann til fangene og kjørte ut i nasjonalparken med en dårlig følelse i magen. Larsen hadde dundrende hodepine og jeg følte meg litt skjelven på gasspedalen. Det manglet liksom bare at vi kjørte rett inn i en flokk elefanter. God start på dagen.


Da vi endelig ankom Kasese, forklarte våre mistenkte passasjerer veien til politistasjonen. Hele den absurde situasjonen kuliminerte med at Øystein fikk klokka og mobilen til den ene, fordi han ikke stolte på politiet…


I alle fall en av de arresterte er ganske sikkert uskyldige, og Ugandisk fengsel er som nevnt ikke ferie. Vi sto og diskuterte med noen velvokste politimenn om hvor lenge det var nødvendig å holde de potensielle innbruddstyvene i varetekt, da vi plutselig hørte skudd fra politibakgården. De barka politimennene heiv seg rundt midt i samtalen vår, for å sjekke hva det var. Hjelp, tenkte vi og fikk ungene inn i bilen.


Lovens lange armer kom leende tilbake etter kort tid, og forklarte at det bare var noen betjenter som brant søppel. De hadde ikke sjekket godt nok hva de brente, hadde fått slengt på noen kuler. Men det var ikke så farlig, for det var ingen i bakgården nå… Hallo, stasjonen er midt inne i byen!


Mye venting og en politiforklaringer senere, fant vi maskingevær-vakta klar til å hoppe inn i bilen vår da vi endelig kunne dra fra politistasjonen. Han så helt hjelpesløs ut da vi forklare at vi ikke skulle tilbake til Katwe med det samme, og ikke kunne ta han med. Herregud for et system. Øystein måtte ringe ordføreren og høre om det virkelig var vi som var ansvarlig for fyren. Så dro vi uten eskorte denne gangen. Vi handlet litt og kom oss omsider hjem. Dagens lyspunkt, bokstavelig talt, var at der var strømmen tilbake i huset.


Fredag hadde vi enda flere venner og artige delegasjoner innom for å vise medfølelse, beklage eller etterforske. Hadde jeg turt skulle jeg tatt bilde - dere ville ledd godt av noen av opptogene!


Lørdag ble de mistenkte sluppet ut av varetekten og sendt tilbake til Katwe. Natta hos Kasesepolitiet hadde satt sine spor, og han som var eier av klokka og mobilen satt utenfor hos oss og gråt sine bitre tårer. Medfanger hadde jult han opp fordi han ikke hadde hatt penger å gi dem, og tilbake i lille Katwe er det mange rykter å forholde seg til. Vi bare rister på hodet og konstaterer at sladder og de berømte ti fjærene er et allmenngyldig menneskelig trekk.


En nabo som var innom søndag, foreslo piggtråd og strømledning der tyven har krabbet inn i huset. Han mente at dør kjeltringen, så er det ikke vårt problem, han hadde da ikke noe der å gjøre. Det er snakk om beskytte seg selv og familien sin, slik fungerer det her i Afrika. Ok… Vi får se hva det blir til, men tror ikke vi er så sugne på død tyv på samvittigheten. Dessuten føler vi oss jo egentlig trygge i Katwe. Det er tross alt mange år siden noe virkelig alvorlig skjedde her.


Monica

Tuesday, 5 May 2009

Dødsangst

21.april skulle Liverpool spille mot Arsenal.

Vi måtte jo se den kampen så vi spurte noen gutter om de ville være med til Hippo Hill for å se på. Det ville de jo selvfølgelig. Vi kom til Hippo Hill, vi så nesten hele 1.omgang, men så gikk strømmen. Og sol-panelet var ikke ladet opp pga rein.


Så vi dro til by’n. der var det jo strøm. Tok oss inn i ei fotballbule, hehe. Der rakk vi å se ca. 35 min ut i 2.omgang før det begynte å blinke fra strømledningene! Vi løp ut, vi satt heldigvis helt inntil døra så vi kom oss ut uten store skader. De som satt innerst i salen måtte sloss for å komme ut! En av de guttene som satt på med oss måtte klatre over folk og hoppe ut av døra for å komme seg ut. Rett etter at vi hadde kommet oss ut falt en av strømkablene ned! Vi løp ned i en bakgård sammen med noen andre, men de fleste løp under strømledningene og ned til en liten krater-sjø noen hundre meter unna. Mange var helt i sjokk, noen falt når de prøvde å komme seg ut og ble tråkket ned. Senest i 2002 var det rebellbesøk i Katwe, de fleste husker det godt. Skyting og drap, mange trodde at de var tilbake.


Det var jo selvfølgelig veldig ekkelt å oppleve dette, men ingen døde og når vi snakket om det etterpå lo vi godt… En ting som var litt morsomt var: En av guttene som satt på med oss mista den ene skoa si når han hoppa ut av døra, men heldigvis var det mange som hadde mista skoa så han bare fant et helt nytt par på bakken.


Noen var nok ikke så lykkelige. Ei dame begynte å sippe pga hun hadde mistet 2000shs. Ca 4 NOK. Det var nok flere, og det lå mange mobiler på bakken. Bare å plukke! (Gjorde ikke det da)


Grunnen til at strømledningene falt ned var at noen hadde tjuvkoblet seg inn på strømledningene ulovlig…


Vi overlevde akkurat.




Slik kobler man seg på strømnettet i Katwe. Kanskje ikke helt etter norsk standar..?





Viktor