Sunday, 31 May 2009

Store mager og sultne øyne

I Katwe lever mange av de 7200 innbyggerne langt under fattigdomsgrensa på 7 kroner dagen. 330 barn er foreldreløse og/eller svært sårbare. Etter over åtte måneder i Uganda sitter vi igjen med minner og møter vi aldri kan glemme.


Her om dagen besøkte vi ei lita jente som lever sammen med tre søsken og en syk bestemor i et lite jordhus med to rom. Nattas regn hadde gjort alle romma våte. 3. klassingen var aleine i hytta, det var lunsjtid, men ikke noe mat. Med tårer i øynene snudde vi ryggen til det lille, uttrykksløse ansiktet og sørget for at noen ga henne mat og litt penger til husholdningen. Prinsipp nummer en, ikke gi penger til enkeltpersoner, sto plutselig for oss som umenneskelig…


Noen møter er uendelig triste. Enkelte i Katwe har en hverdag som er vanskelig å forestille seg, og vi jobber nå sammen med flere ressurspersoner for å hjelpe dem som er vanskeligst stilt. Det har aldri blitt kartlagt hvor mange foreldreløse og sårbare barn som lever her. Det er nå gjennomført en grundig rapport der familier og barn som virkelig sliter er synliggjort, og det er ikke hyggelig lesning. Mål nummer en med rapporten var å sette problemet på dagsordenen, for slik å ansvarliggjøre politikere og kommunen. Mål nummer to er å bygge opp et barnehjem i nær framtid.


29. mai hadde vi et åpent informasjonsmøte om barnehjemsplanene, og over 100 interesserte og berørte dukket opp. Grundig forarbeid av en lokal kvinnegruppe gjorde barnehjemsmøtet vellykket, og vi er nå i dialog med kommunen om egen tomt til prosjektet. Hele veien er det lokale som har ledet an, tatt initiativ og ansvar. Vi krysser fingrene for et fruktbart og bærekraftig hjem for seks trengende barn i Katwe. Visjonen er å bygge opp et sted med kompetanse, bibliotek og permakulturhage. Og kanskje et rom til å huse nordmenn på besøk?



De siste ukene er det forøvrig flere som har spist selvdyrkede grønnsaker i Katwe. Vi deler ut frø til de som har laget husdyr -og flodhestsikre gjerder, og selv skeptikerne stikker nå spaden i jorda. Det ser ut som permakulturprosjektet begynner å slå rot - matnyttig kulturutveksling, synes vi!


Jeg jobber som lærer på ungdomskolen for tida, og trives veldig godt der. Miljøet og mentaliteten blant lærerne her virker oppløftende i forhold til situasjonen på barneskolene. Øystein konsentrerer seg nå om å få barnehjemmet i gang. Viktor, Torje og Frikk koser seg med kyllinger, kattunger og norske skolebøker…


Hvis du er interessert i å vite mer om barnehjemsplanene, kan du sende en e-post til oe-lars3@online.no .

Hilsen fra Viktor, Torje, Frikk, Øystein og Monica

1 comment:

Henrik og Anja said...

Det er så godt å lese at det er fremgang i prosjektene som settes i gang. Moro, moro at hageprosjektet bærer frukter :) Stå på!