Saturday, 27 June 2009

Familieplanlegging og bakeprosjekt

Fredag startet dagen med at naboen vår banket på døra. Kona var i gang med fødselen, og de trengte transport til sykehuset i Bwera for planlagt operasjon, nesten en time unna. Jo da, Øystein og presten skulle til Kasese for å ordne bankkonto til barnehjemmet klokka ni, så da kunne de jo sitte på dit, siden Bwera er en god omvei. Det kunne de ikke, fordi sykehuset som kan operere her er privat, og dermed for dyrt.


Viktor mente at han egentlig spurte om penger til transport, mens jeg begynte å fyre meg litt opp. Kunne det være mulig at han bare tok det forgitt at vi sto klar til å kjøre når vannet gikk? De har hatt 9 mnd på å forberede transport, og like lang tid på å spørre oss om vi kunne assistere. Når magen er sprekkeferdig kan det umulig komme som en overraskelse at det er noe som skal ut ganske plutselig. Ikke er de nye i gamet heller. Jeg foreslo at de burde få tak i en annen bil som kunne kjøre med engang, men Viktor hadde rett; De hadde ingen penger til det. Her sto han, helt prisgitt oss og med konas liv som innsats. For min del må jeg bare erkjenne at jeg aldri kommer til å bli klok på disse menneskene, og spesielt ikke mennene. Men jeg tror det har noe å gjøre med å legge sine liv i Guds hender.


Jeg kjente at jeg mistet litt kontroll, den vordende far ble vel egentlig et (fortjent) offer for innestengt frustrasjon over urettferdigheten som begås mot jenter og kvinner i Katwe. Misbruk, voldtekt, flerkoneri og kjønnsdiskriminering er noen stikkord. Eksemplene er mange og hårreisende, og jeg er så lykkelig for å være født kvinne i Norden. Jeg håper i alle fall han fikk med seg beskjeden om tenke seg litt bedre om før han kjører på uten prevensjon neste gang. Kanskje ikke så lurt å sitte med to koner og flere sett barn når lønna i kommunen strekker så kort som dette? Så kjørte Øystein av gårde til sykehuset…

Resten av dagen ble ganske hyggelig, da. Viktor og Baby ( som er 14 år…) murte bakerovn tilMothers Union, en gruppe med driftige og godt voksne damer. Ganske morsomt egentlig, for vi har jo bare forsket oss fram til en utgave utenfor huset vårt, og nå anses Viktor for å være ekspert.


Guttene jobbet hele dagen, mens noen av damene laget smykker av strå og sisal like ved. Jeg tror faktisk dette er første gangen i Afrika som Viktor har vært en hel dag ute i livet aleine, og det ser ut for at han klarer seg utmerket. En stolt mor håper ovnen blir bra og at mange gode brød vil trylles ut av den i tida fremover.

Og hvis noen lurer på hvorfor Baby ikke var på skolen er vanlig fredag, så er det fordi han ikke har penger til skoleuniform. Guttene fikk 1500 ush (5 nkr) hver for dagens arbeid. Baby mangler nå 7 nkr for å kjøpe en uniform.



Det er plutselig bare 4 uker igjen av Katweturen vår, og det er alt for varmt til å stresse, men vi håper at vi skal klare å dra i land de forskjellige prosjektene våre på en måte som gjør at de kan leve videre uten oss.

Monica

No comments: