Monday, 15 June 2009

Men inni er vi like?

Barna i Katwe har det veldig annerledes enn i Re. Skolen, lekene, husene og oppdragelsen er helt forskjellige fra det vi er vant med. Til å begynne med trodde vi de var annerledes også, men nå har vi
blitt kjent med mange barn, og funnet ut at det er de egentlig ikke...


De er for eksempel ikke frekke når de sier; give me my bicycle/ football/ book. Det er slik man spør på lokalspråket Rotoro, og tonefallet avgjør om du er høflig eller ikke. De spør bare om låne, og det er ikke så rart at de gjør, siden de har veldig få ting. Ungene har det morsomt sammen når de spiller fotball, sykler eller leser bøker.

En veldig vanlig lek i Katwe er å dytte rundt et dekk, felg eller hjul med en pinne. Eller skyte med sprettert. Begge deler er ganske morsomt, faktisk. Hvis et Katwe-barn hører musikk, begynner kroppen å danse nesten av seg selv. De er kjempeflinke til å danse. De er ikke så flinke til å finne på nye leker bestandig. Siden foreldrene er fattige, får de kjeft hvis de griser, søler, forsker og prøver ut ting som fører til mer jobb eller flere utgifter for foreldrene.


I Katwe er det mange hus som er laget av jord/leire, noen ganger litt kubæsj, bambus og stokker. På taket er det gras. Maten koker nesten alle på ovner som er murt opp med jord. Viktor satte i gang å lage en lokal kokeplass for noen uker siden, og ganske snart var brødre og naboer med på arbeidet. Torje og Frikk laget en vaskeløsning med jerrykanne med hull i og en tråd ned til en pinne. Kanna vippet når du tråkket på pinnen, kjempe-funksjonell, og vi voksne var imponerte. Etter to dager med intenst arbeid hadde de bygd opp et utekjøkken med en ovn og et fint hus over ovnen, et skikkelig afrikansk byggeprosjekt!

Noen hus i Katwe er bygget av murstein. De lokale mursteinene er laget av jord, som hentes rett utenfor huset. Mugabe, Pasco, Benja og Viktor har murt opp en bakerovn av slike steiner. Den lager vi brød, rundstykker og pizza i. Det er mange som synes det er gøy å bake brød i ovnen vår.



Unger i Katwe må hjelpe til med husarbeid. De henter vann på jerrykanner, siden nesten ingen har vann i huset. Noen må bære vannet ganske langt, og de blir skikkelig sterke. Klærne sine vasker de for hånd. De eldste barna må passe på småsøskenene sine, noen ganger bærer seks år gamle jenter rundt på nesten nyfødte babyer. Hvis familien har geiter, kuer eller ender er det stort sett ungene som passer på dem. All møkka som samler seg i og utenfor huset i løpet av en dag, sopes opp tidlig hver morgen. Det er jentene eller damene som gjør det.


Skolebarna i Katwe må være på skolen lenge. Noen klasser starter klokka syv og er ikke ferdige før klokka seks på kvelden. Hver eneste dag er det mange timer uten lærere, og siden skolene er fattige, er det få bøker. Noen klasser er veldig store, i den største klassen er det 110 elever. De fleste barna i Katwe snakker ikke så bra engelsk, selv om undervisningen er på engelsk fra 4. klasse. Lærerne snakker også ganske annerledes engelsk enn oss, og det er ikke så greit å lære matte eller fysikk for norske barn da. En annen ting er at noen lærere fortsatt slår elevene sine. Noen ganger er det til og med elever i en klasse som har som jobb å slå de som ikke oppfører seg bra. Mange barn i Katwe er vant til å bli slått hjemme også. Vi skjønte ganske fort at det ikke var mulig å sende Viktor, Torje og Frikk på en av de lokale barneskolene. Etter et år med hjemmeskole gleder vi oss alle veldig til en hverdag på Solerød skole til høsten. Guttene har lest og jobbet med skole på mange rare plasser.


Det blir litt rart å reise fra Katwe. Kommer vi til å se disse menneskene igjen? Hvordan blir livet til barna som vi har hatt tett innpå oss i 10 måneder? Og så er det hushjelpa og den lille babyen hennes, barnehjemmet, hagene, kattemor med barna og hønene med kyllinene sine, da… Men vi er uendelig takknemlige for at vi skal tilbake il Norge. Vi er født inn i et liv så fullt av muligheter de fleste her bare kan drømme om. Kanskje ikke det, engang.


1 comment:

Henrik og Anja said...

Flott artikkel! Livet i Uganda og Afrika er så uenderlig annerledes enn livet i Norge, samtidig er det så mange likheter. Og er det noen som alltid er seg selv like, så er det barn :) uansett hvor i verden de måtte komme fra! Barn er barn, men det som er trist er at forskjellene i muligheter er så enormt store.. og kanskje aller størst nettopp her...