Friday, 12 June 2009

Møtereferat...

Mandag 8. juni var tida inne for å møte kommunens arbeidere under skyggetreet, utenfor det kondemnerte kommunehuset… Nøyaktig (!) klokka 10, som mange liker å si her, skulle vi endelig treffe disse menneskene som administrerer Katwe, men som vi vet lite om. Jeg kom noen minutter seint, fordi jeg holdt på å tråkke på en grønn slange på veien (og hvis jeg forsto den gamle mannen som kom bak meg rett, var den ikke giftig).


Det var ikke egentlig noen grunn til å unnskylde meg da jeg ankom møtet, for de fleste var ikke på plass og klare før klokka 12. I løpet av de to timene jeg satt og tørrpratet med hyggelige afrikanere, kom en dame bortom med beskjed om at i dag hadde ingen lærere møtt opp på en av barneskolene. Lærerne på noen av skolene pleier riktig nok komme noen timer for seint på mandager, men dette syntes å bli for drøyt.

Så var vi klare for møte. 12 av 30 hadde møtt opp – noe som ble karakterisert som veldig bra, siden den påfølgende tirsdag er nasjonal fridag i Uganda. (De er skikkelig gode på inneklemte dager her. Møtet vårt var først satt til torsdag uka før, men onsdag den uka var fridag, så da tok nesten hele kommunegjengen tidlig helg.) Det ble et bra møte, selv om vi startet opp med et litt ømtåelig tema; Hva er grunnen til at taket på kommunehuset ikke har blitt fikset? Bølgeblikket blåste av i påska, for over 8 uker siden. Vi har vært like imponert hver gang vi passerer åstedet; Hvor ineffektiv går det virkelig an å være? Var ikke huset i dårlig forfatning før, så er det i alle fall det nå - etter å ha inntatt en sesong med regntid. Ut fra svaret vi fikk, konkluderer jeg med at problemet er enda mer imponerende enn tiltaksløshet. Politikerne har nemlig bestemt at 9 mill ush (30 000 nkr) er for mye å reparere for, så det er bedre å bygge et nytt hus som er kalkulert til rundt 400 mill ush (1,6 mill nkr) – noe som ikke ligger i budsjettet. HALLO! En trenger ikke være rakettforsker, som Øystein sier, for å skjønne at her ligger det store samarbeidsproblemer og mye grums bak…


Jeg vet ikke så mye om kommunepolitikk og styring, men jeg må si dette er interessant. Problemet i Katwe er at folkevalgte og kommuneansatte ikke er enige om hvem som skal bruse med hvilke fjær på hvilke steder. Ofte bunner uenighetene kun i personlige interesser, og sett i større målestokk er dette en av de tingene som forhindrer utvikling i Uganda.


Det viser seg stadig at det er minst to sider av en sak, og derfor er det interessant å komme så nær opp til de fleste av dem som mulig. Katwe er for eksempel nedbæsja. Mer enn en gang har jeg tråkket i store, saftige ruker nede i byen for deretter å forbanne den som ikke tar ansvar for å stoppe det ulovlige kuholdet. Nå satt vi ansikt til ansikt med helseinspektøren, og konfronterte han med problemet. Kanskje dette var personen som kan rydde opp? Jo da, det er han nok. Men så viser det seg at sjefen for lov og orden, som sitter i samme møte, eier en hel gjeng med kuer som nettopp bor nede i byen. Til tross for at det er ulovlig å ha dyr der. Hm… Mr Lov og orden mente kommunen måtte ta ansvar for å gi ham et annet sted å ha dyra, hvis de skulle ut av byen. Her tror jeg vi ser et annet afrikaproblem i hvitøyet; litt for mange folk tar ikke ansvar selv, men synes andre skal ordne opp for dem.


Jeg merker at jeg står i fare for å oppfattes som temmelig negativ, så jeg stopper møtereferatet her. Men jeg er egentlig ikke negativ, bare litt oppgitt og med ganske mye forståelse for at ting går som det går. Og det skal sies at både kommunens treller og politikerne har vært veldig positive til å samarbeide om barnehjemsprosjektet. Tanken har jo slått oss, at kanskje hadde vi ikke vært så ivrige i tjenesten selv, hvis lønna var for lav til leve av, arbeidsplassen din hadde regna ned fordi den ikke har tak, du blir truet med overflytting hvis du har upopulære meninger, rådmannen og ordføreren var mer opptatt av å sverte hverandre enn samarbeid til alles beste, og på toppen av dette vet at byråkratiet setter en stopper for de fleste initiativ? Problemene i Uganda er komplekse, kanskje hadde vi endt opp med å resignere under et skyggetre selv, etter noen år.


Apropos byråkratiet; onsdag var vi på ”kontor til kontor-runde” for å få registrert barnehjemstiltaket vårt. Vi hadde med oss Jennifer, som kan slike prosedyrer ut og inn og har kontakter oppover i systemene. Kort forklart: Ugandisk byråkrati handler om folk som gjerne gjør ting så komplisert som mulig for å virke viktige, og om relasjoner og kontakter for å kunne ta de snarveiene som er mulig. Vi gikk fra 6 måneders registreringstid til to uker, på 4 kontorbesøk.

No comments: