Monday, 12 April 2010

Litt forsinket blogg denne måneden, begynner å bli litt for godt vant til den afrikanske tiden…

Begravelse i Katwe
I begynnelsen av mars skjedde det noe trist her: vår 6 år gamle nabojente døde etter å ha vært veldig syk av hjernemalaria i lang tid. Begravelsen fant sted hos bestemoren til jenta, som bor i landsbyen Kyaktali, ca. 5 minutter unna her. Når det er begravelser her i Katwe, virker det som alle i landsbyen møter opp, det var stappfullt av folk inne i hagen, og enda flere utenfor. Det var en del taler, og noe som virket litt spesielt på meg, var innholdet i talene. De fleste handlet ikke om jenta som døde, men heller om forskjellige samfunnsproblemer. De tok opp ting som at man må gå på skolen, jobbe hardt og ikke drikke eller dope seg, ting som ikke er helt logisk i forbindelse med dødsfallet til en 6 år gammel jente. Men de sliter mye her med disse problemene, og begravelser er vel en av få muligheter til å nå ut til såpass mange mennesker.
Etter talene skulle jenta gravlegges. Dette skjedde også i hagen til bestemor, så der er det nå gravplass. Her i Katwe er det helt vanlig å begrave de døde i hagene, kirkegårder er det lite av. Det var naboer som gravde ned kisten, og de tøyset og lo og gravde, mens resten sto og så på og sang forskjellige salmer. For oss virket det veldig respektløst, men det er vel kanskje bare kulturforskjeller, vanskelig å si… Uansett var det en veldig trist og spesiell opplevelse for oss.
På tur til hovedstaden
Etter to måneder gikk visumet ut, så nå var det på tide å reise til Kampala (hovedstaden) for å skaffe arbeidstillatelse. Immigrasjonskontoret var noe vi virkelig gruet oss til, for forrige gang måtte vi vente godt over en time bare for å få kopiert noen papirer. Denne gangen gikk det heldigvis lettere, men vi fikk beskjed om å vente en uke før vi kunne hente arbeidstillatelsen. Egentlig helt greit med en uke i storbyen etter å ha vært i lille Katwe i to måneder. Livet i Katwe er deilig, stille og rolig, men det var utrolig deilig med shoppingsenter, forskjellige restauranter, kino og uteliv igjen!

I Kampala bor det ca. 2 millioner mennesker, men om dagen er det dobbelt så mange der, for folk kommer fra byene rundt for å jobbe. Så det er mange mennesker, og utrolig mye trafikk. Mange bruker Boda boda (motorsykkel- og mopedtaxi) som fremkomstmiddel for å komme lettere gjennom trafikken, men dette er virkelig ikke trygt. Det er masse trafikkulykker, og vi så dessverre en skikkelig ekkel ulykke. En Boda kræsjet inn i en minibuss, og damen som satt på deiset først hodet inn i bussen, og datt så med hodet først ned i bakken. Vi vet ikke hvordan det gikk, for vi kunne ikke stoppe. Systemet her er så korrupt, at hadde vi mzunguer (hvite) stoppet, er sjansene veldig store for at vi hadde blitt klandret for ulykken. Det er veldig uvant for oss å ikke skulle bry oss, med tanke på at det faktisk er straffbart å ikke stoppe i Norge…

Etter en uke var det på tide å hente arbeidstillatelsen. Den delen var ikke fullt så enkel. Først måtte vi innom flere forskjellige kontorer på immigrasjonskontoret for å få diverse kvitteringer og regninger. Så måtte vi i banken og betale, og det kunne vi bare gjøre i èn spesiell bank, ganske langt unna. Så da måtte vi komme oss dit, finne riktig kø, finne ut at vi ikke kunne betale med kort i banken, ta ut penger, inn i kø igjen og så betale regningen. Tilbake på immigrasjonskontoret fortalte de oss av vi ikke hadde fått med oss riktig kvittering for å få arbeidstillatelsen godkjent, så da var det tilbake i banken igjen… Heldigvis fikk vi kvitteringene vi trengte, og arbeidstillatelsen ble godkjent!

Storbyen var gøy, men etter dette var det godt å komme tilbake til hverdagen i deilige, stille og rolige Katwe igjen.

Igang med jobben
I mars var det endelig tid for å begynne å jobbe i barnehagene. Som vi har skrevet litt om før, er det både likheter og forskjeller mellom barnehagene her og i Norge. En av de største forskjellene, som gir mange utfordringer, er antallet voksne per barn. Hjemme er det ca. 3 voksne på 18 barn, her er det 2 voksne på 60 barn! De voksne i barnehagene gjør en kjempejobb, men naturlig nok må barnehagen bli veldig skoleaktig for å holde styr på så mange barn. De bruker metoder vi ikke liker så veldig godt, men sammen skal vi prøve å finne andre metoder som fungerer under de forutsetningene de har her.
Grønnsakshager
Et annet prosjekt vi har fått ansvaret for nå, er å være med å lage en grønnsakshage på Secondary school (ungdomsskolen). Prosjektet ble startet av Patrick (FK-deltager herfra som er i Norge nå), men det stoppet opp når skolene hadde juleferie. Når skolen startet opp igjen dro han til Norge, og da ble det vi som overtok. Vi startet med å ha flere møter med forskjellige lærere på skolen, for å finne ut hvordan vi kunne få det til. Elevene på Secondary har et travelt program, så det var ikke bare lett å få det til i skoletiden. Etter mange frustrerende møter kom vi til slutt frem til at vi kunne få med noen elever hver uke, i den tiden de bruker til å rydde skoleområdet. Første uken møtte vi opp, veldig håpefulle, klare til å grave. Da hadde skolen preken, og det var helt umulig å frita noen fra det, for det finnes ikke mye som er viktigere enn Gud her! Skuffet og veldig umotivert dro vi hjem igjen, og tenkte at dette aldri kom til å gå. Så måtte vi til Kampala, og regnet ikke med at det skjedde stort i mellomtiden. Etter to uker kom vi tilbake igjen, ikke fullt like klare som forrige gang. Da fikk vi oss en av de største overraskelsene vi har fått her; de hadde begynt på hagen uten oss! De hadde faktisk gravd opp nesten hele området, og nå er gjerdet på plass og det er klart for planting. Så det ser ut som dette prosjektet virkelig blir vellykket!

Flodhester i gatene
Noe som er veldig uvant for oss her, er alle de store dyrene i nabolaget. Flodhestene bor jo i innsjøen rett nedenfor huset vårt, og en dag hadde vi faktisk en i hagen vår når vi satt ute på kvelden. De er stort sett ikke farlige når man holder seg unna, og vet hvor man skal gå. Men dessverre er det mange her som må ut om kveldene, og dermed ikke kan holde seg unna de farlige stedene. Det er bekmørkt ute i gatene her, så da er det ikke alltid så lett å se flodhestene. Vi har hørt om at folk støter borti dem innimellom, men det har virket veldig uvirkelig for oss, helt frem til en av naboene våre faktisk kræsjet med en flodhest når han var ute og syklet. Heldigvis gikk det bra med han, han klarte å løpe av gårde før han ble løpt ned selv.
Nå begynner hverdagen å komme, men fremdeles føler jeg at jeg er med i en film. Det er en helt annen verden her enn hjemme i Norge!

Kine

1 comment:

Ingrid K, Telemark said...

Begravelse i Katwe: Fint å les bloggen deres. Ikke lett å forholde seg til at barn dør. Begravelsesritualet minner om gamle norske tradisjoner. I grenda Møsstrond (Møsstrond kirke, Vinje i Telemark)foregår fremdeles jordpåkastinga på en tisvarende måte. Etter prestens jordpåkastelse starter familien å kaste på jord, naboer og venner overtar, alle deltar. Etterpå legges spadene i kross over gravhaugen, alle korser seg, kneler og ber Fader vår.