Thursday, 12 August 2010

Terrorangrep i hovedstaden

I juli har Ingrid og jeg vært to uker på ferie hjemme i Norge. Natten vi reiste fra Uganda, var det bombeangrep to steder i Kampala (hovedstaden). Desverre døde over 70 mennesker, og mange ble skadet. Det var den somaliske terrorgruppen al-Shabaab, som protesterer mot at Uganda har soldater i Somalia. De har også truet med flere angrep, hvis ikke Ugandiske soldater trekkes ut, så dermed var det selvfølgelig mange som var skeptiske til at vi skulle reise tilbake igjen.
Vi har nå hatt noen dager i Kampala. Mennesker her er selvfølgelig bekymret for bomber, men sikkerhetstiltakene har økt overalt hvor det kan finne på å være mye mennesker. De sjekker vesker, sekker og klær, gg mange steder har de fått metalldetektorer. Menneskene som er der tar også sine forholdsregler; så langt det er mulig holder de seg unna folksomme områder eller andre steder som kan virke utsatt. Så så lenge vi også følger disse reglene føler vi oss trygge, og er ikke utsatt for noen særlig risiko i Kampala.

Hjelpsomme mennesker

En av naboene våre er en nydelig, liten gutt med Downs syndrom. Han er ca. 6 år, og en utrolig oppegående og blid gutt. En dag vi hadde møte med noen av førskolelærerne her hjemme, kom han for å hilse på som vanlig. Han er mye hos oss på dagtid, for han gikk ikke i barnehage eller hadde noe særlig å bedrive dagene med. Heldigvis merket den ene førskolelæreren seg dette, og tilbød han gratis plass i sin barnehage. Barnehagen er ca. 2 km unna der han bor, men mange i nærområdet hjelper til for å få han dit, enten om de følger han eller betaler for transport. Nå er han i barnehagen stort sett daglig, og har vært det i ca. 3 uker. Allerede er det stor fremgang å se, og stadig vekk hører vi han synge på sanger fra barnehagen. Dette viser tydelig noe vi ser hele tiden her i Uganda: folk hjelper hverandre så godt de kan, uansett hvor lite de selv har. Har noen et problem, er det ikke bare dems problem, det er alltid flere som jobber for å løse det.

Religion og heksekunst

I Uganda er det hovedsaklig kristne og muslimer. De har fått religion gjennom diverse misjonærer og andre som har kommet for å omvende dem. Så og si alle er troende, og legger livet sitt i hendene til sin Gud, enten om det er den kristne guden eller Allah. Men selv om de har forskjellig tro, respekterer de hverandre. Her i Katwe har vi ikke sett noen fordommer eller at noen har problemer med hverandre pga. religion,
Men uansett hvor religiøse de er, tror alle også på gammel overtro, forskjellige typer heksekunst. En av de verste sidene ved overtroen her, er ofring. Alt for mange tror på det, de mener de kan bli rike ved å ofre. Det begynner med at de må ofre små ting som mat o.l., men etter en stund går rikdommen over. Da må man ofre mer, og åndene krever større gaver.
For en kort stund siden skjedde noe helt forferdelig som følge av dette i Katwe. En jente på 3-4 år ble ofret, etter først å ha blitt voldtatt. Dette er ikke vanlig i Katwe, men folk sier det hender en gang i blant. Siden alle virkelig tror at ofringen hjelper, er dette en stor utfordring i Uganda. Hittil har de arrestert en mann for denne hendelsen, men tror det er flere som har vært med på det.
Et annet eksempel på overtroen er når hushjelpen fortalte at vakta er en nattdanser, altså danser han naken om natta. Mennesker som gjør det er besatt av onde ånder, og kan være farlige. Hvis man ser en nattdanser, må man aldri la dem vite at man har sett dem, for da dør man. Så vi har fått streng beskjed om å ikke fortelle til noen at vakta er en nattdanser, for hvis han får vite at hushjelpen vet, kommer hun garantert til å dø. Mange sier også at nattdanserne danser på graver, og ved hjelp av magi får de døde mennesker opp av jorda. Det er litt forskjellig hva som skjer med disse døde menneskene; noen blir spist av nattdanserne, mens andre blir gående rundt som zombier om nettene. Vi har spurt veldig oppegående mennesker, og alle jeg har snakket med vet at dette er sant, det finnes ingen tvil.