På tur nordover i Uganda
I begynnelsen av september var vi en tur i Lira, ganske langt nord i Uganda. Vi ble med hushjelpen vår, Jackie, som er født og oppvokst der. Hun har også fremdeles har store deler av familien sin der. Etter å ha sittet tre timer på bussen kom vi frem til stoppestedet, en liten landsby utenfor Lira. Derfra måtte vi ta Boda Boda (motorsykkel). Ingrid og jeg fikk heldigvis en Boda sammen, mens Jackie ventet på den neste som kunne ta henne dit. Vi kjørte gjennom enda en liten landsby, og plutselig kjørte vi nesten inn i bushen! Vi kjørte på en bitteliten sti, og lurte fælt på hvor denne sjåføren egentlig skulle ta oss nå, og vi så ingenting til Jackie heller. Men skepsisen er sjelden reell; vi kom absolutt trygt frem til slutt, og heldigvis kom Jackie også ikke så lenge etter oss.

Da vi var fremme ble vi tatt utrolig godt imot. Moren og søstrene til Jackie var der, sammen med flere av naboene. Vi fikk servert g-nuts og passionfruit-juice, alt fra gården de bodde på. Senere ble vi vist rundt i den nærmeste landsbyen, og så tatt med hjem igjen til middag. De hadde slaktet en høne for oss, og tilbehøret var også fra gården. Ingrid og jeg fikk en liten, rund, superkoselig hytte å sove i.

Nesten morgen måtte vi dra tilbake til Kampala. Det var synd å måtte dra igjen så fort, men veldig spennende å se en annen del av landet. I det vi skulle dra, kom familien med en kjempe-hane til oss. Den skulle vi ta med hjem og spise i Katwe, og vi fikk den fordi de var så takknemlige for at vi hadde kommet hele den lange veien for å besøke dem. Dermed hadde vi med oss en levende hane først på en 3 timers busstur, deretter på cafè i Kampala og så 6 timer på bussen dagen etter. En veldig merkelig erfaring, som jeg aldri trodde jeg ville få (og håper jeg aldri får oppleve igjen)… Stakkars hanefar overlevde så vidt, og ble donert bort til barnehjemmet så fort vi kom til Katwe.

Det som igjen slo oss på denne turen, er hvor gjestfrie Ugandere er. De tok oss imot med åpne armer, og hele familien sto på for at vi skulle få et best mulig opphold. Her i Uganda er gjester utrolig viktig, og skal alltid behandles med full respekt. Man føler aldri at man trenger seg på, for folk er alltid glade for besøk og klar til å huse flere enn jeg noen gang trodde var mulig.

Mountains of the moon
Noe vi har pratet om lenge, er å ta en tur i de berømte Rwenzori-fjellene. Rwenzori kalles også for ”Mountains of the moon”, fordi det er den høyeste fjellkjeden i Afrika. Endelig klarte vi å ta oss tid til en tur i september, og det var det virkelig verdt. Turselskapene har mange forskjellige turer dit, man kan blant annet få 6-dagerstur, 3-dagerstur og 1-dagstur. Vi har hørt av flere at det er en ganske hard tur, og siden jeg ikke er veldig godt trent, tenkte vi at vi skulle prøve oss på kun en dag. Heldigvis... Det var en veldig fin tur, men absolutt hard nok. Vi gikk i 4 timer oppover, til ca. 2.500 meter, ganske variert terreng. På veien opp så vi mye fin natur, og noe som må ha vært verdens største meitemark. Det var veldig fin natur, og en utrolig utsikt når vi nesten hadde nådd toppen (der tok vi lunsjen, og orket ikke gå lenger etterpå..). Men etter ca. 20 minutter der oppe så vi plutselig ingen fjell eller daler, for da var tåken kommet. Det er helt utrolig hvor fort det kan gå! Ned igjen var det ca. 2-3 timer, og mye av tiden ned regnet det. I september og oktober er det regntid, det regner da som regel noen timer på ettermiddagen. Vi ble greit våte, men heldigvis tørker man alltid. Og som sagt var det en kjempefin tur, noe jeg virkelig er glad jeg har fått med meg nå som jeg er her i Uganda.



Prosjekt i barnehagene
Denne måneden startet vi med et nytt prosjekt i barnehagene. Vi bestemte oss for å sammen og ha et slags prosjektarbeid, blant annet for å gi lærerne ideer til nye arbeidsmetoder. Vi har fokus på dyr og å utfolde seg kreativt, og har da et forskjellig dyr hver dag, og en ny måte å prøve å lage dette dyret på. Dette prosjektet skal vi gjennomføre i alle barnehagene i Katwe (5 forskjellige), med en uke i hver barnehage.

I tillegg til dette har vi også noen leker i løpet av dagen, for å skape ritualer for barna og vise at læring gjennom lek er fullt mulig. Vi har brukt forskjellige tradisjonelle norske leker; noe er oversatt til rutooro, noe er en blanding av engelsk og Rutooro og noe har vi beholdt på norsk. Lekene vi bruker er ”Alle mine duer”” oversatt til rutooro (da ble det ”alle mine barn”, og reven har blitt til løve), ”Haien kommer” med krokodille istedenfor hai og fiskeslag de har i Lake Edward, og ”Bjørnen sover”. Den synger vi på norsk, men kaller bjørnen for en elefant. Barna synes lekene er supermorsomme, og i løpet av en uke er det flere som er med å synge hele ”Bjørnen sover” på norsk!

Vi har nå vært i flere forskjellige barnehager. Det er utrolig spennende å se hvor forskjellig prosjektet blir i de forskjellige barnehagene, men så har jo også barnehagene og barnegruppene selvfølgelig også forskjellige forutsetninger. Men i de fleste barnehagene har vi fått til å lage løve av pappmachè, gorilla av naturmaterialer og andre dyr med andre metoder. Barna syns det er kjempegøy, og spennende å jobbe på helt andre måter enn det de er vant til. Det er gøy å se hvor utrolig kreative barna kan være, og at barn er barn, uansett hvor man kommer.
Som en slutt på prosjektet ser vi Lion King. Å se på film er noe barna ikke er så veldig vant til, men hittil har omtrent alle storkost seg, og klart å sitte rolig gjennom stort sett hele filmen!

Kine