Sunday, 14 August 2011

Her nede i Katwe er ingen dag lik




Her nede i Katwe er ingen dag lik. Vi har nå bodd 5 mnd i Katwe og føler oss som en del av lokal samfunnet. Skriver i dette innlegget litt om noen hverdagslige opplevelser fra oppholdet.

Hagen
Først vil jeg nevne litt om hagen, da dette er et prosjekt som vi ser forandring i fra dag til dag. Det er ikke alltid like lett å se forandringer der man skulle ønske det her nede, så det er veldig godt å ha hagen som inspirasjonskilde.



Nå har regntiden nettopp startet igjen og folk gjør seg klare for å plane for andre gang i år. Vi har også startet prosessen for å få hagen fruktbar igjen. Første runde i hagen sådde vi g-nutts, bønner, kål og tomater. G-nøttene minner om våre peanøtter og kan tilberedes ferske ved å koke dem, noe Ingrid nå er blitt ekspert på å lage. Tomatene vi plantet er nå i full blomst og gir nydelige tomater hver dag. Naboene er veldig hjelpsomme og kommer med nyttige tips og instruksjoner på hvordan hagen kan utvikle seg. Tomatene er blitt mye mer fruktbare etter at vi dekket røttene med tørket gress og sprayet bladene med chili for å holde fluene unna.


I hagen er det står det også et papayatre som Øystein plantet for to år siden. Det var en stund jeg trodde at treet kom til å dø, da et forferdelig uvær nesten hadde veltet det. Deler av røttene stakk over bakken og bladene hadde knekt av. Utrolig nok rettet det seg opp og startet å produsere frukt. Men vi har fortsatt tilgode å høste frukt fra treet, da ungene her nede er akkurat som ungene hjemme – de liker å gå på slang. Det er morsomt å se ungenes engasjement i hagen, så det gjør ikke noe at det blir borte en tomat her og der eller en papaya-kart i ny og ne. Jeg har prøvd å frede en av papayane og fortalt barna at den skal Ingrid ha når den blir moden, så vi får se hva som skjer.

Vi var på besøk på en plantasje i Kilembe(tettsted 30 min unna)en tid tilbake, der fikk vi med oss en stikkling fra en vanilje plante. Denne planten ser ut til å trives i hagen og har startet å skyte nye skudd rundt en bambuspinne. Veldig spennende å se om vi får noen blomster på den før vi reiser.

Etter å ha blitt godt vant til afrikansk mat, har jeg åpnet øynene mine på nytt for kål. Kålen de lager her nede smaker fantastisk godt og passer til absolutt alt. Dette ga mersmak og inspirerte oss til å plante kål i hagen. Men jeg tror det er flere en oss som liker kål, for jeg og ungene må til stadighet jage ut de lokale geitene som titt og ofte forsyner av hagens delikatesse.

Denne sesongens nytilskudd til hagen er paprika, purre, oregano, basilikum, sqash, agurk, løk og broccoli. Veldig spent på om vi får dette til å vokse her i Katwe.

Jeg ble veldig stolt da en av de lokale guttene som vi har mye å gjøre med fortalte meg at han hadde startet opp hagen på ungdomskolen igjen. Han lurte på om det var mulig å få noen frø slik at han kunne plante ved andre regnfall. Han kommer innom i kveld og skal selvfølgelig få noen frø som han kan plante.

Ungene som har hjulpet meg i hagen fikk tomatplanter av meg. Det er veldig morsomt når vi går forbi huset der de bor å spørre ungene om hvordan det går med tomatplanten deres. Da viser de stolt frem planten, men er litt triste når de forteller at geitene har spist opp tomatene. Jeg forstår manges frustrasjon her nede, når mye arbeid i hangen blir ødelagt av dyr og naturkreftene.

Pizza ovnen
Vi har invitert ungdommene som vi er mye sammen med på pizza flere ganger. Vi så at de tidligere FK- deltagerne hadde laget en pizza ovn, men den hadde dessverre falt sammen og lå som en haug med murstein uten for huset. Sammen med tre av guttene bestemte vi oss for å bygge en ny ovn. Jeg lot Pasco og Mugabe søke på internett etter bilder av en pizza ovn. De var mektig imponert over at det fantes så mange ulike bilder av ovner der ute. Etter mye søking fant vi en ovn som vi mente lot seg bygge og startet prosessen med å skaffe murstein.

Her nede lager de fleste sin egen murstein av leire når det regner. De brenner den i store ovner. Kjøpmannen som bor i nabohuset selger tomater, såpe og bensin, denne dagen solgte han jaggu murstein også. Vi ble enige om at jeg kunne kjøpe to hundre murstein til 30 kroner.
Jeg ga ungene ansvaret å plukke ut murstein og telle dem slik at vi fikk riktig antall. Jeg skal si det er mye morsom matematikk med murstein. Tror vi brukte nesten to timer på å få riktig antall. Alle ungene hadde sitt eget system og det ble telt forlengs og baklengs. Veldig morsomt for en lærer å observere iherdige barn kose seg med oppgaven de hadde fått. Da de litt større ungdommene hjalp til med å telle, men også de kom fram til noen fantastiske tall fant jeg ut at det var på tide med litt veiledning. Jeg ga en av ungene som hadde lagt steinene sine i en haug litt ekstra ros og spurte hvor mange han hadde i haugen sin. Han mente det var ti, men, men telte dem en gang til for å være sikker. Vi var enige om at det var enkelt å se at haugen hans hadde ti steiner når det var tre hauger med tre steiner og en på toppen, til og med de andre barna var enige om at vi rakst så at det var ti. Jeg ga alle ungene i oppgave å legge sine steiner i tier bunker, for så å telle alle på nytt. Ungene fant ut at vi hadde 234 steiner og at vi måtte ta bort noen.
Alle barna fikk telle steinene på nytt og når alle var fornøyd bar vi dem opp til huset å startet byggingen av ovnen.

Ovnen bestod sin første pizza bake runde og vi var enige om at den kommer til å vare i 100 år.

Skolen

Jeg jobber for tiden på den muslimske skolen i Katwe. Det er en av de få skolene som har strøm. De er så heldige å ha fått en pc fra Norge, men manglet kunnskapen om hvordan de kan bruke den. Min oppgave denne perioden har vært å undervise lærerne om hvordan de kan bruke pcen til å skrive på.

Veldig mange viste stor interesse for maskinen og jeg var veldig stolt når jeg så at en av lærerne hadde brukt den til å føre inn resultatene av elevenes eksamener denne terminen. Selv om jeg ikke har undervist elevene i bruken av pc ser jeg at mange av de som står å ser på hjelper læreren når han står fast og ikke vet hvilken knapp han skal trykke på.

Jobben
Selv om vi jobber som lærere på dagtid er det ikke fri når vi kommer hjem, det er barn som venter på oss utenfor huset til alle døgnets tider. Det kan til tider bli mye liv på trappa og vi har funnet ut at vi må ta oss tid dem før vi går inn. Fotball og tennisballer blir verdsatt himmel høyt. Men dessverre har fotballene her nede en leve tid på ca 47 minutter. Ingrid har undervist i rugby på ungdomskolen og vi har funnet ut at det er en sport som krever lite utstyr og ballen holder vesentlig lengre. Vi har derfor søkt om penger fra FK for å utdanne ungdommer og lærere i rugby. Rugby er veldig stort i Uganda, men ikke i Katwe, ihvertfall ikke ennå :-)


Det var et lite innblikk i hverdagen vår her nede. Se også Ingrids blogg på FK-sidene, der skiver hun på engelsk. http://www.fk-world.com/en/Blo​g/My-Blog/?userId=5248&entryId​=23063 Har dere spørsmål er det bare å spørre, veldig morsomt å se hvem som leser dette så det er bare å legge igjen en kommentar eller hilsen på innlegget. Håper alt er bra med dere hjemme i Norge.






5 comments:

Inger said...

Hei Mads og Ingrid!
Utrolig spennende og inspirerende å lese om arbeidet deres, samt se alle bildene. Jeg er så imponert over dere og arbeidet deres! Håper jeg får anledning til å gjøre noe lignende en vakker dag :) Ønsker dere alt vel videre :)
Stor klem fra Inger H.

Svend Aage said...

Kjempemorsomt. Vi gleder oss til å komme nedover. Om to måneder vet du sikkert hvilke frø som spirer best - og som det er verd å satse på.

Svend Aage said...

Jeg gleder meg over å lese at det spirer og gror hos dere. Gleder meg til å smake kål og tomater, håper det er litt igjen i oktober.

Også ble jeg veldig imponert over å høre om vaniljeproduksjonen.

Skal ta med bloggen til et gammelt gartnerektepar hjemme.

Sonia

Unni Bu said...

Flott at det skjer noe på bloggen!
Så spennende med hverdagsfortellinger.

monica said...

Morsomt å lese om hverdagen deres. Håper dere forteller videre snart! Dere er flinke - stå på og kos dere videre:)

Hilsen Øystein, Monica og gutta