Tuesday, 4 December 2012

500 markerte World HIV/AIDS day


Etter en måneds intens planlegging var det klart for markeringen av den internasjonale HIV/AIDS-dagen her i Katwe 1. desember. Dette er mitt FK-prosjekt, og det begynte med et initiativ fra en mediegruppe her i Katwe som ville lage filmer for å bekjempe denne sykdommen. Jeg har også fått en lokal popgruppe til å lage og spille inn en sang om viktigheten av å bruke kondom, samt at kvinnegruoppen Kanyiginya women og KKATYTAP har laget dramastykker om temaet.

Teamet fra Kagando hospital stakk folk i fingeren,
klemte blodet på en strips, og i løpet av få minutter
visste de om personen har HIV eller ikke.

Dagen begynte med at et team fra Kagando hospital tilbød gratis HIV-tester. 91 personer ble testet og av dem var 6 personer HIV positive. En tung beskjed å få for disse, men det var et team som tok seg av veiledning, medisinering og samtaler med dem.

En av de ansatt i helseteamet tok opp en
strips som var HIV positiv og en som var
negativ for å vise meg hvordan testen utføres.
. Den med to streker er HIV positiv.
For de fleste ble det en veldig god opplevelse, og det var veldig sterkt å se hvor redde mange var for å gå å teste seg. Man kan bare tenke seg den lettelsen de følte etter å ha testet negativt, og jeg fikk en stor og god klem av en kamerat som endelig turde å teste seg for første gang.
 
 

Nordlys Media hadde en filmpremiere
med en lokalt produsert film.
Etter testingen var det et kveldsarrangement med filmpremiere fra mediegruppa "Nordlys media", som har fått et videokamera og en datamaskin over FK-budsjettet. Filmen var veldig lokal og godt redigert, så den ble en suksess.
 
"Condition" delte ut kondomer mens de sang den nyinnspilte
sangen "Uliriza".
 
 
 
 
Også popgruppa "Condition" med sangen "Uliriza" fikk gode tilbakemeldinger da de sang om viktigheten av å bruke kondomer samtidig som de delte ut 1200 kondomer. Også dramastykker og informasjonsforedrag fra helsepersonell ble tatt godt imot.

Det var riktignok noen store frustrasjoner i forhold til misforståelser av programmet. Afrikanere er ikke så vandt med klokkeslett og punktlighet, og selv om hele planleggingsgruppen hadde hatt programmet skriftlig i over to uker, så innrømte de at de egentlig ikke hadde sett så nøye på det. De gikk bare ut i fra at det var slik det alltid er her. Dette resulterte i en del praktiske problemer, men det ble løst på en god måte av "Master of ceremony" John Bosco.

Også den økonomiske siden var en utfordring, da mange prøver å melke mest mulig penger ut av et arrangement som blir holdt av en hvit person. Det er liten forståelse for at også vi har grenser for hvor mye vi kan betale. Dette er utfordringen med å stå så sentralt i gjennomføringen av et stort program som er i en totalt annerledes kultur enn man er vant med. Det er kanskje dømt til å bli noen skjær i sjøen?

Dagen ble avsluttet med en lysseremoni ledet av Henry Kabiriri der vi mintes alle vi har mistet på grunn av HIV/AIDS. Dette ble en sterk seremoni for flere av dem som har mistet sine nærmeste.
 
Miriam Hagen
 
Minneseremonien ble sterk fordi mange har mistet nær familie og venner.
 
Ungdomsgruppa KKAYOTAP opptrådte med drama og tradisjonell dans.

Også kvinnegruppa Kanyiginya women opptrådte med drama og tradisjonell dans.

Dansegleden er alltid stor her i Uganda.

Barna koste seg med å danse på scenen mens helseteamet utførte HIV-testing. Scenen var imidlertid ikke noen suksess på kvelden, da de fleste gruppene foretrakk å opptre på bakken fordi de var vant med det.

Vind ga oss store utfordringer og vi måtte stå og holde i stengene i ca en time før vi hadde fått tak i store steiner som vi kunne fortøye teltstengene i.
Vi hadde et stort lydanlegg, men det fungerte bare middels bra fordi han vi leide det av hadde leid bort halve anlegget til et annet arrangement for å tjene mer penger.
 

Monday, 3 December 2012

Livreddende ovner!

Slik ser et vanlig kjøkken i landsbyer i Uganda ut. Mye røyk og lite lufting.
Som en del av hygieneprosjektet har 10 pilotfamilier tatt del i prosjektet for å forbedre sin hygienesituasjon i hjemmet. Det er ikke bare på skolen hygiene er en utfordring. Som en slags gave for å ha deltatt i prosjektet har vi gitt nye ovner og tip taps til de 10 familiene.

Som kvinne og mor i Uganda, er rollen din ofte å være hjemme med barna og lage mat osv. Kjøkkenene her i Uganda er mildt sagt en del annerledes enn de vi har hjemme i Norge. Kvinnene her sitter ofte i helt tette jordhytter og lager mat, og det er ofte fullt av røyk i hytta. Som vi vet, er røyk farlig, og ved å sitte inne i en hytte uten lufting, full av røyk flere timer om dagen får mange av kvinnene her problemer. Mange utvikler luftveisproblemer, strupe- og lungekreft.

Her er jeg med en av kvinnene som fikk ny ovn.
Kvinnene tok med 10 mursteiner hver, mens vi sponset arbeidskraften og sementblandingen.
Sementblandingen.
For å lage ovnene billigst mulig brukte vi først gjørme til å feste mursteinene. Deretter tok vi et lag med sementblandingen utenpå som består av sand, limestone, sement og vann. Mureren jobbet frivillig slik at vi fikk mest mulig ut av pengene vi hadde til dette. Det skal sies at det ikke er lett å finne frivillig arbeidskraft i Uganda og vår murer stod på i flere dager for å bygge disse, så vi var veldig heldig. Etter at ovnene er ferdig må kvinnene helle på vann på ovnene hver morgen og kveld i 4 dager før de kan brukes, slik at sementen fester seg skikkelig.
Lager hull i veggen for å legge inn en pipe.


Legger på sement.
Disse nye ovnene vi bygget vil spare familiens forbruk av ved, i tillegg til at vi bygget piper der det var mulig slik at det vil bli mye mindre røyk inne i rommet når det lager mat.  Kvinnene jeg møtte ble kjempeglade for å få ovnene, og det var veldig interessant å møte de og lære hvordan de lever. Desverre hadde vi ikke nok penger til alle i Kyakitale village, men det virket som om mange fikk øynene opp for disse ovnene, og jeg håper flere vil spare og investere i disse.

Ovnen er ferdig.
Anne Maria.

Friday, 30 November 2012

Hygieneprosjektet fortsetter...

Robert (baby), en tidligere elev på Jabez og en god venn, var med på et skuespill om vold i hjemmet hvor han spilte kona i huset. Publikum var storfornøyd med opptredenen.
I går hadde vi foreldredag på Jabez, for å feire at skoleåret er over og for å feire det arbeidet vi har gjort med hygiene i løpet av året. Det ble en lang, men flott begivenhet med mange flotte opptredener fra nesten alle klassene på skolen. Det ble også holdt mange taler i løpet av dagen og informasjon om viktigheten av god hygiene og et godt læremiljø for barna.

Fjerde klasse med danseoppvisning.



Margaret var en av talerne.

Elevene viste fram flotte danseoppvisninger.
Vi viste frem latrinen,vanntanken og den andre vanntanken som skal samle regnvann og det ble godt tatt i mot av foreldre og andre gjester.  Jeg presenterte bindene som jeg hadde kjøpt til jentene på skolen. De har et stort problem med at jenter blir hjemme fra skolen hver måned når de har menstruasjon, fordi de ikke har råd til å kjøpe bind. De gjenbrukbare bindene jeg har kjøpt kommer fra en bedrift like utenfor Kampala, hvor de produserer og distribuerer disse. Det er en lokal bedrift grunnlagt av to canadiere, som etter å ha jobbet frivillig i Uganda så behovet for slike bind. Bedriften heter Afripads: www.afripads.com, hvis du vil lese mer om de. Menstruasjon er noe en ikke skal snakke så mye om, noe skaper større problemer for jentene. Jeg håper at ved å snakke åpent om utfordringene, kanskje det blir noe letter for jentene etter hvert.

  Jeg informerer om de gjenbrukbare bindene.
Innholdet i hvert kit med gjenbrukbare bind, som vaskes og brukes igjen. De varer ett år, og kan på denne måten bidra til at jentene går på skolen, selv i menstruasjonsperioden.
Anne Maria.

Wednesday, 28 November 2012

Hygieneprosjektet på Jabez!

Glade barn og rektor under byggingen av vanntanken som skal samle regnvann.
Som FK-deltaker kan man søke om penger til ett prosjekt i løpet av oppholdet. Jeg har jobbet en del på Jabez med å undervise noen av jentene i hygiene. Jeg forstod at det var mange utfordringer for jentene, men også en del utfordringer for skolen. Jeg bestemte meg for å søke om prosjektpenger til å renovere latrinen og vanntanken på Jabez, i tillegg til at vi har bygget og kjøpt inn til et førstehjelpsskrin og bygget en vanntank med takrenner for å samle regnvann. Jeg har etter vi kom tilbake jobbet mye med dette og de fleste av byggeprosjektene er nå ferdig.

Latrinene på Jabez har sine utfordringer da en er skeiv og holder på å falle sammen, mens den andre har vært halvferdig bygget og dørene har blitt frastjålet. Vi har derfor bygget ferdig denne, og satt inn nye dører.
Her legges det siste laget med sement blanding på.


Latrinen under renovering.
Byggemesteren i arbeid.
Den ferdig renoverte latrinen.

Førstehjelpsskrinet med innhold. 
Charles, rektoren på Jabez med noen av elevene
viser stolt fram den nye, nesten ferdige, vanntanken som skal samle regnvann.
Vanntanken som skal samle regnvann ferdig.

Vanntanken er nå klar til bruk og snart åpnet.
 Vi har bygget en boks utenfor kranen for å sikre at ingen stjelerdelene.
Anne Maria.

Friday, 23 November 2012

Hip Hop mot AIDS

Popgruppa "Condition" fra KKAYOTAP- ungdommen spiller inn en låt de har laget til den internasjonale HIV/AIDS-dagen 1. desember.


Plateprodusenten var imponerende rask til å mikse beats
 til sangen "Olirizza" som betyr "hør her".
I begynnelsen av denne uka var jeg i Kasese med popgruppa "Condition" for å spille inn en nylaget sang. I løpet av en fredskorpsperiode får hver av oss 10 000 kroner til et prosjekt som må være relatert til et arrengement i lokalsamfunnet. Jeg skal markere den internasjonale HIV/AIDS-dagen 1. desember, og er nå travelt opptatt med forberedelsene.

Jeg har fått popgruppa "Condition" til å lage en sang om viktigheten av å bruke kondom for å beskytte seg mot denne sykdommen. Ifølge et legeteam fra Kagando Hospital som kommer hit for å tilby gratis HIV-testing, så kan antallet HIV-positive være over 50 prosent i fiskerlandsbyer som Katwe fordi det er mye utroskap og prostitusjon. Ungdomsgruppa Nordlys Media har laget en film om temaet fra lokalsamfunnet her, en fra fredskorpset i USA skal holde et informasjonsforedrag, det blir mange lokale talere og vi skal avslutte arrangementet med lystenning for å minnes de vi har mistet pga HIV/AIDS.


Ulltepper sørget for lydisolasjon i det
1,2 ganger 1,2 meter store studioet i Kasese.
Tirsdag denne uken var vi altså i et platestudio i Kasese en times kjøring fra Katwe, for å spille inn den nylagede hip hop-låta. Platestudioet var en boks på ca 1,2 meter hver vei, som var dekket med ulltepper. Det var èn mikrofon og ett headset, så det var trangt om plassen da flere enn èn skulle inn der og rappe. Det fungerte imidlertid veldig bra, og resultatet ble kjempefint. Vi dro rett til Guide Radio og bestilte annonsering for arrangementet, samt at vi betalte for at denne låta skal spilles jevnlig på radioen. Vi skal ha annonsering i lokalavisen til Fair Pen og et "road show", noe som betyr at man kjører rundt med en bil, generator og høytalere og lager masse bråk med musikk og snakking i mikrofonen for å få folk til å komme på et arrengement. Vi har store forhåpninger om at mange vil komme på arrangementet som skal holdes på turistkontoret om litt over en uke.

Miriam Hagen









Campingplass i Katwe?

Det nye kjøkkenet på turistkontoret blir lyst og fint med kremgul farge.
Kjøkkenet trenger maling både innvendig og utvendig.
I dag var jeg på turistkontoret i Katwe, KATIC, og hjalp til med å male et nybygd kjøkken som har støtt nedstøvet og fullt av bygningsmaterialer i over en måned nå. Prosjektarbeider Tomas Rendez fra fredskorpset i USA jobbet som frivillig ved KATIC fra oktober i fjor og fikk bygd både et flott hus med ekstra utleierom, et type lysthus, kjøkkenet og et moderne dusj- og toalettanlegg. Han hadde ambisjoner om å lage en campingplass på turistkontoret, noe jeg personlig synes er en kjempeidè.

Osee Enos var med på malingsdugnaden.
Tomas måtte sluttet i jobben for litt over en måned siden, og siden det har prosessen stoppet opp fordi de mangler penger og de ønsker at noen tar ledelsen. Det er mulig fredskorpset i USA sender en ny frivillig, men dette er ikke bekreftet ennå.

Det som gjenstår er å ferdigstille kjøkkenbygget med maling utvendig og innventar, lage gjerde rundt plassen og å skaffe to telt for campinggjestene. Jeg stilte opp på dugnad i dag for å vise at man godt kan male selv for å spare penger, og jeg håper vi kan få gjort iallefall malerjobben mens vi ser oss om etter finansieringsmuligheter.


Også broren Ouma var flink med penselen.
 Som en lidenskapelig backpacker, ser jeg et stort potensiale for backpackertuisme her i Katwe. Mange kommer hit for å reise på safari i Queen Elisabeth National park, se flamingoene og saltsjøen, men desverre er det få som blir værende i Katwe slik at de kan "legge igjen penger" hos næringslivet her. Jeg tror stedet er perfekt for backpackere som vil oppleve en ordetlig afrikansk landsby der de til og med kan møte en og annen innbygger som smiler bredt og spør "hvordan har du det?" på klingende norsk.

Miriam Hagen


Wednesday, 7 November 2012

Kjøkkenhagen!

Vi fikk hjelp av Robert og nabobarna til å plante.


Vi tok med oss noen frø fra Norge for å plante i kjøkkenhagen. Vi ante ikke at den ble så godt brukt som den faktisk blir. Mama Collins, naboen vår, er flittig bruker av kjøkkenhagen og for tiden er den så og si full av frukt og grønt. Så da vi skulle plante "våre" frø sammen med hennes, var det ikke plass. Vi fant derfor ut at det var bedre å plante frøene i en balje på verandaen og se hvordan det går. Vi hadde ikke så stor tro på at vi skulle greie å ta vare på 3 forskjellige grønnsaker, så vi satset på ruccola, da det er salat som stort sett er den eneste grønnsaken vi savner her.


Barna fulgte spent med på plantingen og virket overrasket over at jeg faktisk hadde gjort dette før. 
Anne Maria.









Redaksjonsmøte og pizzakurs

Brian M (fra venstre), Ronald og Brian B møtte opp et par timer før de andre Fair Pen- studentene for å lære å lage pizza.
Fredag i forrige uke møttes Fair Pen-studentene fra secondary school til redaksjonsmøte og pizzakveld hjemme hos oss. Tre av studentene møtte to timer før de andre for å lære å lage pizza. Mange venner av FK -prosjektarbeiderne som har bodd her har smakt pizza, og ryktet har spredd seg om denne utsøkte retten.

Pizzaen gjorde stor suksess også blant journalist-studentene. Det er ikke vanlig med gjærbakst her, men de kan få tak i gjær, ost og krydder dersom de reiser til nabobyen Kasese som ligger ca 1 times kjøring herfra. Den største utfordringen for fremtidige pizzabakere er imidlertid at bakerovn ikke er vanlig for andre enn profesjonelle bakere. Vi ba dem om å ta en titt på pizzaovenen som ble bygget i hagen her. Kanskje de ble inspirert til å lage noe lignende i fremtiden?

 
Kvelden ble innledet med et redaksjonsmøte, før vi serverte pizza og brus til filmen "Mamma Mia".  Da filmen sluttet, så vi at Pascal som går på folkehøgskole i Norge var logget på Skype. Vi ringte ham, og studentene var over seg av begeistring da de fikk se Pascal på storskjerm. Vi fikk også hilse på romkameraten hans og se rommet han bodde på.
 
Som alltid var det kjempekoselig å være med Fair Pen- studentene. De er en flott gjeng som er motiverte for å gjøre en innsats. Vi fortsetter å møtes hver tirsdag og torsdags kveld på Svend's Internettkafe for å lage en månedlig utgave av lokalavisen.
Fair Pen-studentene ble veldig begeistret da bildet av Pascal, som flyttet til Norge i August, kom opp på storskjerm.
Ungdommene lot web-kameraet gå på rundgang slik at de fikk snakket med Pascal.

Sunday, 28 October 2012

Endelig tilbake i Katwe!

Etter ca 3 måneder borte fra Katwe, er vi endelig tilbake. Det har vært 3 vanskelige og utfordrende måneder hvor vi nesten bare har ventet på å komme tilbake. Grunnen til at vi reiste fra Katwe var fordi Miriam hadde brukket begge stortåene og Anne Maria var mildt sagt ikke i form. Dermed bestemte vi oss for å reise på ferie til Zanzibar for å komme til hektene. På slutten av oppholdet på Zanzibar følte Anne Maria seg frisk igjen, mens Miriam bare hadde blitt verre. Vi ringte så til forsikringsselskapet som sendte oss til Nairobi. Der ble Miriam lagt inn på sykehuset og fikk operert inn pinner i begge stortåene, da bruddene ikke hadde grodd. Vi ble i Nairobi i ca. 3 uker, men skjønte at Miriam trengte mer tid før hun kunne komme tilbake til Katwe og bestemte oss for å reise hjem igjen til Norge. I Norge ble vi i 6 uker, før vi endelig kunne returnere til hjemmet vårt i Katwe.

Heldigvis for oss ble oppholdet vårt forlenget med 2,5 måneder, slik at vi får tilbake mesteparten av den tiden vi mistet. Vi er kjempe takknemlige for kontaktpersonene våre i Norge som har støttet oss i løpet av denne tiden og gjort det mulig for oss å bli her lenger.

Å være tilbake i Katwe har riktignok ikke vært noen dans på roser. Vi var uten strøm i en uke og vannet har fortsatt ikke kommet tilbake. Dette gjør ting noe mer komplisert i hverdagslivet, da det innebærer at vi må hente vann, ofte. Og slike ting som å ta seg en dusj ikke lenger er mulig i den forstand vi er vant med. Heldigvis har Katwe en kilde med drikkevann hvor vi kan hente vann. Der var vi blant annet i går og tok oss en dusj, til stor glede for en del tilskuere.

Vi håper at vannet kommer tilbake i morgen, men etter hva ryktene sier er det at kommunen som skylder en del penger til vannselskapet, som er årsaken til at vi er uten vann. Det vil si at vi kanskje ikke får vann før kommunen har betalt gjelden sin. Det går også rykter om at ordføreren har flyktet fordi han er redd for opptøyer pga vannsituasjonen.

Miriam vasker opp på kjøkkengulvet.
Ingen uker er like i Katwe og det er alltid like spennende å være her. Vi gleder oss til å komme i gang med prosjektene våre og vi krysser fingrene for vann i morgen. Ikke bare for vår egen del, men mest for de som ikke har råd til å kjøre ned å hente vann så fort det er tomt.

Miriam og Anne Maria